Krever bedre flyt i vann- og avløpssystemet

Av: Thor Lynneberg | Publisert: 31. Dec 2016 | Kategori: Rådgivning

Krever bedre flyt i vann- og avløpssystemet

Næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Tore Andreas Larsen, omtaler regjeringens mål om en fornyelsesprosent på 2 prosent årlig som «hårete».

Skal vi sikre rent vann i springen, og gode systemer som håndterer både avløps- og overvann, trenger vi nærmere 500 milliarder kroner frem mot 2030. Men manglende helhetstenkning og grumsete, statlig ansvarsfordeling gjør at mange kommuner havner i en bakevje.

Klimaendringene er over oss i Norge, fastslår direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen. Nedbørsmengden øker, og eksisterende rørsystemer er ikke dimensjonert til å frakte bort dagens volum av avløps- og overvann. Vi trenger derfor et svært kostbart systemskifte.

– I 2013 fikk Norsk Vann utarbeidet en rapport som estimerer at vi trenger minst 200 milliarder kroner for å få akseptabel standard på våre eksisterende vann- og avløpssystemer. Skal vi også kunne forsyne én million flere innbyggere med vann- og avløpstjenester, samt løse utfordringene med klimaendringer og behovet for bærekraftig fornyelse av anleggene fremover, trenger vi å investere ytterligere 290 milliarder frem til 2030.

Små kommuner mangler ressurser

Rapporten fra Norsk Vann er skrevet av blant andre seksjonsleder i VA-prosess, Jonny Ødegård i Norconsult. Han mener de fleste større kommuner har bedre forutsetninger for å innfri målene, enn mellomstore og særlig små.

– De mangler nok også kompetanse. Vi trenger et tverrfaglig samarbeid for å løse disse utfordringene. Vi klarer neppe å lede bort alt fremmedvann gjennom våre rørsystem alene. I hvert fall ikke over de neste 10 – 15 årene. Vi må holde igjen mye av overvannet, lede det til åpne bekker, grøntarealer, ned i kulper, lage forskjellige slike løsninger – som en del kommuner allerede gjør.

Ødegård anbefaler samarbeid mellom kommuner, og flere interkommunale løsninger.

– Små kommuner bør finne sammen, og bygge fellesanlegg. Mira, Midtre Romerike Avløpsselskap, er et godt eksempel, for kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum.

– De større VA-selskapene har ressurser og kunnskap til å bygge overvann- og avløpsmodeller samt modeller, som i kombinasjon med meteorologiske data kan simulere hvor mye vann som kan ledes unna av nedbør, om de må buffre noe av det, eller slippe det ut i lokalt vassdrag igjen. Det utvikles bra modellverktøy i flere kommuner. Mange kommuner jobber målrettet med overvannsutfordringer, konkluderer Ødegård.

Næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Tore Andreas Larsen, omtaler regjeringens mål om en fornyelsesprosent på 2 prosent årlig som «hårete».

– Men enkelte steder må vi opp i en slik takt – gitt de oppgraderingsbehovene vi har. I dag er ressursbruken på vann og avløp noe sånt som 20 til 30 milliarder kroner i året. Skal vi nå akseptabel standard innen 2030, slik rapporten fra 2013 foreslår, må vi nok øke investeringene betraktelig. Pengene må på bordet, før tiltakene kommer.

Noen må ta politisk ansvar

Forslagene i NOU 2015:16 fra Overvannslovutvalget vil modernisere eksisterende regelverk, mener Toril Hofshagen. Kommunene får nødvendige virkemidler, som for eksempel å kunne pålegge huseier å koble takrennen fra det offentlige systemet og i stedet infiltrere nedbøren på egen grunn, der det er behov for det. Forslagene legger også opp til en annen type overvannshåndering i nye utbyggingsområder.

– Men det handler også om å få på plass mer avklarte ansvarsbestemmelser i regelverket; hvem har ansvaret for ulike tiltak, hvem har ansvar hvis det oppstår skader – og ikke minst kommer det forslag til hvordan arbeidet skal finansieres. Norsk Vann er opptatt av at Klima- og miljødepartementet så raskt som mulig følger opp forslagene i NOUen, involverer de andre departementene, og at de kommer igang med lovarbeidet.

Det er ikke nok å sende en ekstra regning til kommunenes innbyggere, mener Tore Andreas Larsen i MEF. Det må mer til.

– Vi trenger et løft slik vi fikk på seksti- og syttitallet, da forurensningsloven kom. Dette må opp på nasjonalt nivå, og det må bli gitt noen føringer. Vi trenger like rette linjer når det gjelder vann og avløp som når det gjelder vei. Har du et spørsmål om vei, går du til Ketil Solvik-Olsen. På vann og avløp må du som et minimum forholde deg til to statsråder, i ekstreme tilfeller helt opp til seks. Det er ikke holdbart. Dette gjør det vanskelig å få politikere til å ta et eierskap til vann- og avløpsproblematikken.

Larsen har et spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie:

– Nå er det et år siden Stortinget bad om en sektorlov. Hva skjer?