Nye krav til BIM og stedfesting av installasjoner

Av: Per-Børge Moltubakk | Publisert: 6. Feb 2015 | Kategori: Rådgivning

Nye krav til BIM og stedfesting av installasjoner

Foto: COWI og Aas -Jakobsen / Vianova

BIM er objektbaserte digitale modeller , hvor hvert objekt kan ha tilknyttet diverse informasjon, som eier, volumgeometri, materiale, levetid, radius og ”georeferering” eller geografisk plassering. Geografisk stedfesting av ledninger og anlegg i grunnen , reiser imidlertid mange spørsmål . Hvilken informasjon skal registreres, hvem skal ha ansvaret, og ikke minst – hvem skal finansiere arbeidet?

En idealsituasjon ville nok vært om man kunne kartlagt alt gammelt som finnes i grunnen av infrastruktur. Det ville imidlertid vært et kjempeløft som det ikke er økonomisk vilje å bruke ressurser på.

– Høringsnotatet fra Miljøverndepartementet (Høst 2013) legger opp til at alt nytt som prosjekteres og bygges nå, skal registreres sammen med det som oppdages gjennom kabelpåvisning før graving og i byggefasen. Det er en fornuftig tilnærming, fastslår Inger Hokstad, leder av BA-Nettverket, et nettverk for å få til bedre samspill og bedre dataflyt mellom ulike aktører i bygg- og anleggsbransjen.

– Det er ikke tvil om at alt dette er viktig kunnskap å ha i nye utbyggingsprosjekter, spørsmålet er hvem som skal ta merarbeidet og regningen. Det er det ikke skrevet noe om i høringsnotatet, påpeker Hokstad.

Viktig med riktig informasjonsnivå

Som leder for BA-Nettverket er hun opptatt av hvilket informasjonsnivå det skal være på dataene som skal registreres om kabler og rør i grunnen, samt hvem som skal forvalte informasjonen.

– Det nytter ikke å si at vi krever ”BIM og georeferering”, det må være klarlagt hvilke data og hvor nøyaktig, og hvordan dataene skal forvaltes/leveres og til hvem. Det må rett og slett lages en Produktspesifikasjon for data og dataleveranser. I
BA-Nettverket mener vi at riktig ambisjonsnivå i første omgang er å få plass geografisk beliggenhet med en geografisk x, y og z, ytre diameter/volum, eier, materialtype, leverandør/produsent, foto og eventuelt varetypebetegnelse, for eksempel NRF-nummer fra Norske Rørgrossisters Forenings produktdatabase.

– Ser du for deg at man har en sikkerhetssone rundt installasjonen der man tar høyde for at ting kan synke litt i bakken?

– Noen opererer med en sikkerhetssone på flere meter for å holde sine ting i sikkerhet. I dag er det imidlertid mange steder der det ikke er plass til dette. Det blir tettere og tettere i grunnen og arbeidsmåten går fra graving til boring på kryss og tvers der kablene strekkes samtidig. Forutsetningen for å gjøre det slik, på samme måte som de gjør i Nordsjøen, er at du vet nøyaktig hvor eksisterende kabler, rør og andre installasjoner er, dvs. hvilke hensyn som må taes, understreker Hokstad.

Kunnskap som må deles

Lederen for BA-Nettverket peker på at når denne informasjonen nå skal registreres, må den også tilgjengeliggjøres for andre.

– Vi må dele data og informasjon på en helt annen måte en før. Flere fagfelter må kunne sees i sammenheng, også fra flere eiere. Det betyr likevel ikke at hvem som helst skal få innsyn i hva som helst av opplysninger om rør og kabler i grunnen, fastslår Hokstad og understreker at det i høringsnotatet tydelig kommer fram at sikkerheten rundt slike opplysninger skal ivaretas.

– Noen må ha full tilgang på myndighetsnivå. Hver og en skal selvsagt ha tilgang til og kunne oppdatere sine egne data. I byggeprosjekter må de som skal prosjektere få den informasjonen som er til nytte for prosjektet sitt. Nytteverdi må veies opp mot sikkerhetshensyn, og graden av informasjonsdeling må være tilpasset behov og sikkerhet. Målet bør være at man får ut det som trengs av informasjon om infrastrukturen i grunnen for å unngå graveulykker, eller se nye løsninger i sammenheng med gamle eller andre planlagte, verken mer eller mindre, oppsummerer hun.

Graveulykkene koster samfunnet

Inger Hokstad har stor tro på at når man først kommer i gang med BIM og geografisk stedfesting av ledninger og anlegg i grunnen, vil folk heller se muligheter enn barriærer, og raskt se nytten ved at man unngår graveulykker. Kronene triller raskt når ulykken først er ute.

– Alle ønsker å bli spart for overraskelser i grunnen. Utstyr og maskiner er bare leid inn for et visst tidsrom, ekstra dager koster, kanskje må man vente på ny leieperiode dersom en ulykke forsinker prosjektet. For samfunnet er det kostnadsbesparende å få orden på dette.

– Kabler som graves over, er kabler entreprenøren eller de prosjekterende burde kunne vite at ligger der. Å omtale dette til en «ulykke» eller et «uhell» er i realiteten ofte en kollektiv ansvarsfraskrivelse. Det har vært en kultur for å ta denne kalkulerte risikoen, en kultur for å legge nytt ved siden av det som ligger der fra før av. Gjerne uten å fortelle noen hvor du har plassert ditt, sier Hokstad og poengterer: – Dette er en ukultur som vi nå bør komme bort fra.

Helhetstenkning er nøkkelen

– Tida er kanskje overmoden for BIM og geografisk stedfesting når man tenker på at stadig flere selskaper kommer med sine ting som de vil grave ned i grunnen?

– For noen år tilbake var skepsisen mot å dele sine data med andre svært stor. Etter hvert som vi har fått fram både nytteverdien – og ikke minst at dette skal skje innenfor trygge rammer –har de kritiske røstene forsvunnet, forteller Inger Hokstad og presiserer: – Den nye SOSI Ledning 4.5-standarden for ”kabler og rør” lages ikke primært for at du skal levere fra deg detaljert informasjon, men for at du som byggherre/ eier skal kunne bestille og få den informasjonen du trenger for optimal oversikt. Ved å ha vedtatt en detaljert standard, vil softwareleverandører kunne forholde seg til standardiserte data og kunne levere gode løsninger for både import og eksport, og gjøre ting enklere og bedre for alle.

Inger Hokstad er soleklar på at dette ikke må ses på som en kostnad, men en investering til felles vinning:

– Det er store kostnader forbundet med graveulykker og manglende oversikt, kostnader som unngås hvis noen midler brukes til forebygging, dvs. krav om geografisk stedfesting av ledninger og andre installasjoner i grunnen. Det er flott at dette nå tas
tak i på departementsnivå, nå i Kommunal og Moderniserings Departmementet.