Jobber med «piller mot møkkete vann»

Av: Thor Lynneberg | Publisert: 1. Aug 2016 | Kategori: Rådgivning

Jobber med «piller mot møkkete vann»

Sissel Ranneklev, Niva / Foto: Erik Burås / B13

Flom og overvann utgjør en større trussel enn våte kjellere og ødelagt infrastruktur. Forurenset overvann truer vår fauna og våre drikkevann. Ny teknologi skal begrense utslippet av miljøgifter, og fra neste år rense overvann fra norske veier og rullebaner.

«Her nede har alt feil lukt og feil farge», synger vokalist Prepple på DumDum Boys’ debutalbum «Blodig alvor» fra 1988. Seniorforsker Sissel Ranneklev hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vil nok også si seg enig i bandets råd om «ikke å bade her hvis jeg var deg» for nærmere 30 år siden. Forurenset overvann er stadig et alvorlig problem, og problemet kommer til å øke fremover.

– Klimaet blir varmere, våtere og villere. Og i Norge ligger mye miljøgifter i jordsmonnet. De ønsker vi ikke i vannmiljøet. Miljøgiftene blir vasket ut, og ført med vannstrømmer ut i fjorder og innsjøer. Det er der de ender til slutt.

Stort behov for bedre renseteknologi

Ranneklev er særlig opptatt av kvaliteten på drikkevannet, og områder med gammel industri.

– Plantevernmiddelet DDT er et godt eksempel på miljøgifter som ikke brytes ned. Vi måler fortsatt høye konsentrasjoner av DDT, selv om stoffet har vært forbudt siden syttitallet. Slike stoffer kan blant annet gi hormonforstyrrelser og skader på vårt arvemateriale – DNA.

I Norge er veldig mange bekker og elver lagt i rør. Ranneklev mener vi derfor må lage overvannshåndteringer som er gode – hvor vann kan fordrøyes og avledes – før det havner i en elv, en innsjø eller i fjorden. Bekkeåpning er et slikt tiltak. Da kan overvann bli en ressurs.

Rådgivning - Foto: SINTEF

Foto: SINTEF

– Vi ser på løsninger med dammer, i forbindelse med veiavrenning. Vannet renner over veiskulderen og via et filtreringssystem, og føres ut i jordsmonnet eller dammer langs veien. Da får vi sedimentert ut partikler og stoffer, før vannet renner videre.

Behovet for slike rensesystemer er stort. Blant annet har fisk som lever i vann nær veier flere tydelige tegn på at den er påvirket av veiavrenningen.

– Jeg vet det er flere som jobber med rensing av overvann. Sintef er gode på renseteknologi.

Bruker leire og bakterier

Kamal Azrague, seniorforsker hos nettopp Sintef, er enig i at dagens teknologi ikke er god nok.

– Vi trenger bedre filtreringssystemer. De fjerner enkelte partikler, men fortsatt renner tungmetaller og andre stoffer ut i elver og sjøer. Over hele Skandinavia etterspør myndigheter nye løsninger for håndtering av forurenset overvann. Men det er en større bevissthet i dag om forurensningen som kommer med overvann.

Prosjektet han jobber på, sammen med kollega Gema Raspati, er en del av forskningsprosjektet Klima 2050, et samarbeid mellom SINTEF og NTNU. Forskerne ser på ulike filtere som kan brukes til å rense overvann. En av løsningene er basert på moderert leire.

– Leiren har egenskaper som allerede idag brukes i produksjon av drikkevann, i standard filterløsninger. Materialet fremmer ulike mekanismer for fjerning av forurensninger. Partikler blir fanget og kapslet inn, og vi kan også bruke mikrobiologi. Det betyr at vi gror bakterier og andre levende organismer i leiren, som i sin tur gjør renselsesprosessen mer effektiv. Dette er organismer som allerede finnes i miljøet, så det vi gjør er å kultivere dem i leiren. Da bidrar de til å fjerne organiske stoffer vi ikke ønsker i våre vannmiljøer, sier Raspati.

Rådgivning - Sissel Ranneklev, Niva / Foto: Erik Burås / B13

Sissel Ranneklev, Niva / Foto: Erik Burås / B13

Løsningen er primært tiltenkt overvann fra veisystemer, men den kan også brukes andre steder, forteller Azrague. Ved rullebaner på flyplasser, for eksempel.

– Vi måler i disse dager ytelsen i denne teknologien. Når vi får analysert målingene, vil vi basert på resultatene finne ut hvordan vi best implementerer filteret. Men, én ting er å sette filteret ut langs veier, noe annet er å finne ut hvor lenge det vil være effektivt. Vi må finne ut hvor ofte filteret trenger vedlikehold, og hvor ofte vi må skifte det ut. Hvis vi kan vi lage moduler i systemet, gjør vi drift og vedlikehold enklere. Videre ser vi på mekaniske løsninger som kan automatisere vedlikeholdet – som for eksempel å reversere vannstrømmen i korte perioder – slik at partikler i filteret vaskes ut, forteller Raspati.

Tester teknologien neste år

Planen er å teste teknologien ut i siloer på rullebaner i løpet av 2017. Filteret skal rense overvann for tungmetaller, partikler og organismer – samt avisnings-kjemikalier. Forskerne vurderer også siloer langs E6 – i DumDum Boys’ gamle hjemtrakter – rundt Trondheim.

– Vi er i samtaler med mulige samarbeidspartnere, for å finne ut hvordan vi kan gjøre dette – hvilke strukturer og mekaniske løsninger vi skal gå for. Vi har ikke bestemt oss helt ennå, men vi mener siloer ser lovende ut.

Men ferdige «piller for møkkete vann» er ennå noen år unna.

– Vi starter med silo-prosjektene, men planen er å ha filtrene kommersielt tilgjengelig innen ti år. Før den tid jobber vi tett med partnere i Klima 2050, som Leca, Isola, Avinor og Statens vegvesen. Vi lager prototyper for dem, og tar det derfra, sier Azrague.

Målet er at vi alle – inkludert Dumdum-gitarist og tekstforfatter Kjartan Kristiansen – også i fremtiden bekymringsløst kan planlegge «En lunch i det grønne».