Høyere ambisjoner etterlyses for støyskjerming

Av: Gunn Iren Kleppe | Publisert: 28. Dec 2016 | Kategori: Rådgivning

Høyere ambisjoner etterlyses for støyskjerming

Aktører i bransjen mener de vanlige plankeskjermene reflekterer lyden og dermed bidrar til lydforurensning. Foto: Foto Knut Opeide

Støy er også forurensning og det er nå dokumentert at trafikkstøy forringer liv og helse. Norsk forening mot støy mener Norge har alt for lave ambisjoner om å redusere trafikkstøy og at dagens praksis innen støyskjerming er alt for dårlig.

Veitrafikk utgjør vårt største støyproblem. WHO har beregnet at hvert 50. fatale hjerteattakk i Europa skyldes støy og Folkehelseinstituttet rapporterer at trafikkstøy koster tusenvis av friske leveår i Norge.

Foruten hjertekarsykdom er det dokumentert sammenheng med søvnforstyrrelser. Ifølge Norsk forening mot støy knyttes støyforurensning også til diabetes, overvekt og kognitive problemer hos barn. I Danmark antyder helseforskning økt kreftrisiko.

Rådgivning - Jens Gøtterup, innehaver av Miljø & Støyskjerm AS. Foto: Erik Burås / Studio B13

Jens Gøtterup, innehaver av Miljø & Støyskjerm AS. Foto: Erik Burås / Studio B13

Støyforeningen mener Norge har for lave ambisjoner om reduksjon av trafikkstøy og at en god del støyskjermer ikke er gode nok.

– Det har selvfølgelig med kostnader å gjøre. Veivesenet har ansvar for den absolutt største støykilden, men det koster å bygge ut mot støy, sier generalsekretær Ulf Winther.

– Det vil ta 100 år eller mer å reparere på dagens forhold med den utbedringstakt som veivesenet holder i dag, hevder han.

Veivesenet har ansvar for utbedring ved en grense på 42 dB innendørs, noe som dikterer satsingen på støyskjermer. Tiltakskatalogen anser en reduksjon på 5-12 dB som tilstrekkelig for å redusere innestøy. Målinger baseres på nyeste byggestandard med lukkede vinduer og ventiler. Mange boliger er imidlertid bygget før 1990 med lavere byggestandard og isolasjonskrav. Nå utredes kostnadene ved å justere på kravet med åpne ventiler.

– Det er snakk om milliarder.

CE-SERTIFISERING AV STØYSKJERMER

 

CE-sertifisering for et produkt sikrer en profesjonalisering av markedet, noe som også vil gjelde for støyskjermer. Produsentene må deklarere støyskjermens egenskaper i henhold til CE-standardens forskrifter, og en akkreditert ekstern rådgiver kontrollerer at produsentens data er korrekte. Et CE-sertifikat gir samtidig en lettoverskuelig presentasjon av støyskjermens tekniske egenskaper. Med til CE-sertifikatet hører nemlig en yteevnedeklarasjon hvor støyskjermens egenskaper angis, som for eksempel levetid og støydempende evne.

 

I Danmark har CE-sertifisering av støyskjermer gjort at markedet har delt seg i to: et for profesjonelle støyskjermer med lang levetid, høy demping og etterprøvbar statikk i forhold til lokale vindlastforhold, og et ikke-profesjonelt marked hvor støyskjermer selges som støygjerder. De er ikke CE-sertifiserte, er typisk billigere, men heller ikke godt egnet til oppsetting langs offentlig vei. De egner seg kanskje bedre til private hager.
En lignende utvikling i Norge vil kunne sikre større fokus på kvalitet på støyskjermer til fordel for dem som er støyplaget.

 

Kilde: Jens Gøtterup, Miljø & Støyskjerm as

Dør litt hver dag

Uteområder med støyforurensning er ikke særlig egnet til å oppholde seg i lengre tid. Winther synes Veivesenet bør ta ansvar for å redusere utendørs støy der veitrafikk er støykilden. Men slik regelverket er i dag, har han lite håp om det.

– Vi ønsker jo en mye mer ambisiøs tilnærming, at man bruker støyskjermer til å lage gode bomiljøer der folk bor.

– Helseforskning viser at selv i gul [støy]sone dør man litt hver dag. Det er et forhold vi mener det bør legges mye mer vekt på. Hvert 50. hjerteattakk tilskrives at man har levd i gul sone eller verre. Støy skaper stress.

På grunn stort trykk på utbygging i byene, bygges det boliger i områder som ikke er egnet, også i rød sone.

– Vi ser at man går på kompromiss hele tiden mot både kunnskap og regelverk. Det er kommunene som er ansvarlige for denne situasjonen, mener Winther.

Refleksjon kan forverre

Noen opplever forverring etter at det settes opp støyskjerm. Fast materiale reflekterer lyd, og man kan få refleksjon på andre siden av veien. Støyskjerm i form av plankegjerde oppfyller likevel kravene om å dempe 5-12 dB som Veivesenet arbeider etter. Det finnes imidlertid steinkonstruksjoner som absorberer. Man bør derfor tenke nøye gjennom materialvalget.

Winther er sikker på at det tenkes langsiktig innenfor budsjettrammene og at det stort sett bygges for at det skal vare. Generelt sett tror han det er en lønnsomhetsbetraktning. Ifølge offentlig utredning er vedlikeholdsetterslepet i 100-milliardersklassen for hele veisystemet.

– Dette er infrastruktur som utsettes for tidens tann, det må vedlikeholdes. Det skjer ikke. Men man må utbedre der det smerter mest. Fremkommelighet og sikkerhet vil nok telle mest.

Flere dør enn i trafikken

Vi bruker mye penger på å gjøre trafikken sikrere. Men ifølge WHOs undersøkelse er det flere som dør på grunn av trafikkstøy enn i trafikken, når man regner med alle som får forkortet sine liv på grunn av støy.

Rådgivning - Foto: Erik Burås / Studio B13

Foto: Erik Burås / Studio B13

Støyforeningen mener det trengs en helhetstilnærming—mer støyskjerming kombinert med tiltak som redusert hastighet, strengere krav til bildekk og kjøretøy. Elektrifisering reduserer også støy til en viss grad.

– Vi tror kombinerte tiltak vil kunne gjøre ganske mye. Man kan godt tenke seg at det er mulig å halvere støyen, men det har sin pris. Men det er gjennomførbart—det er teknisk mulig.

– Veivesenet må selvfølgelig etterleve de kravene som finnes. Hadde kravene vært strengere, hadde nok støypraksis vært annerledes, avslutter Winther.

Absorberende er fremtiden

Jens Gøtterup, innehaver av Miljø & Støyskjerm as, mener de fleste støyskjermer som settes opp i Norge gir fra seg mer støy enn de gagner og etterlyser også større krav.

Siden plankeskjermer reflekterer lyden, gir det lydforurensning. Absorberende skjermer skjuler lyden. En perforert plate med steinull gjør at lyden forsvinner inn i materialet.

Rådgivning - Ulf Winther, generalsekretær i Støyforeningen. Foto: Støyforeningen

Ulf Winther, generalsekretær i Støyforeningen. Foto: Støyforeningen

– Absorberende støyskjerm er veien frem i dag. Det er mye mer miljøvennlig enn plankeverk.

Av de mest organiske støyskjermene har piletre uten bark en levetid på 36-40 år, eikelameller 36. Aluminium har også lang levetid (50-60 år) og finnes både som absorberende og reflekterende.

Det kan være verd å merke seg at jorden hvor pilen vokser i Danmark opptar 5500 tonn CO2 i året. Gøtterup etterlyser også mer beplantning langs norske veier som kan absorbere CO2.

Med de organiske skjermene er det ikke noe vedlikehold å snakke om ifølge Gøtterup. Kun eventuelle reparasjoner i tilfelle hærverk eller om noe går i stykker.

Miljø & Støyskjerms absorberende skjermer er CE-merket. Kvaliteten—inkludert evnen til å absorbere støy—er dermed dokumentert. Gøtterup skjønner ikke logikken i hvorfor CE-merking kreves på rekkverk og autovern men ikke for støyskjermer her i Norge.

– Jeg tror etter hvert at det kommer litt strengere krav, spår han.