Bekymret over sikkerheten i norske tunneler

Av: Birgitte Henriksen | Publisert: 30. Dec 2016 | Kategori: Rådgivning

Bekymret over sikkerheten i norske tunneler

Foto: SINTEF

Med den store brannen i Gudvangatunnelen for noen år siden ble det tydelig hvor viktig det er med flere sikkerhetstiltak i norske veitunneler. Fortsatt er det mye som gjenstår.

– Vi har hatt fire større branner i veitunnel på kort tid, fra 2011 til i dag, sier Gunnar D. Jenssen til Samferdsel & Infrastruktur.

Jenssen er forsker i SINTEF Teknologi og Samfunn, og har på oppdrag fra Statens havarikommisjon vært med på å intervjue både redningsmannskaper og trafikanter som opplevde den dramatiske brannen i et vogntog i den 11,4 kilometer lange Gudvangatunnelen 5. august 2013. Folk håndterte situasjonen på ulike måter.

– Men panikken sprer seg når du blir fanget i røyken og mister sikten. Noen valgte å gå ut og prøve å finne en utvei, andre prøvde å bli værende. Det var mange fortvilte situasjoner.

Heldigvis var det ingen last denne gangen som kunne produsere røykgasser med cyanidforbindelser.

– Men vi kan ikke basere brannsikkerhet i tunneler på flaks.

Jenssen mener at kommunikasjon er avgjørende i en nødssituasjon.

– Mange av trafikantene som ble fanget i Gudvangatunnelen var utenlandske førere og passasjerer. De har ofte ikke noe kunnskap om norske tunneler, så tiltak på stedet er veldig viktig for dem. Mange forventet og søkte etter nødutgang eller evakueringsrom. I Oslofjordbrannen ble 6-7 personer funnet i en telefonkiosk de hadde søkt inn i, som var helt uegnet til å beskytte mot røyk og varme.

Han mener informasjon bør gis enten direkte inn i bilen gjennom radio, eller over høyttalere i tunnelen.

Evakueringsrom

Ifølge Jenssen var det syv biler som kjørte forbi den brennende traileren i en tidlig fase av brannen.

– Det var 31 som snudde og kjørte ut. En del av dem varsla andre om å snu på vei tilbake, så det er positivt. Men «snu og kjør ut»-skiltene ble ikke slått på. Det krever at du vet hvor brannen er, og det visste de ikke før brannvesenet kom frem til lastebilen.

Fakta

 

  • 5. august 2013 begynte det å brenne i et vogntog 8,5 km inn i den 11,4 lange Gudvangatunnelen.
  • 67 personer måtte evakuere tunnelen etter at det begynte å brenne i trekkvognen. Brannen forårsaket en kraftig røykutvikling.
  • Trafikkantene befant seg i en kritisk situasjon i røyken, og 28 personer ble påført alvorlig røykskade.
  • Etter forhåndsbestemt strategi ble røyken styrt mot Gudvangen da brannen oppsto, noe som påvirket de berørte sterkt.
  • 11. august 2015 begynte det å brenne i en svensk buss i samme tunnel. 37 personer ble evakuert, av disse var fire skadet.
  • Tunnelen fikk store skader ved brannen.

Kilde: Statens havarikommisjon for transport / Gemini.no og Wikipedia

Han har inntrykk av at lite er gjort etter brannen, med unntak av nødvendige reparasjoner.

– Det er gjort minimalt med sikkerhetstiltak i Gudvangatunnelen i løpet av tre år. Det er ikke bra, men det er bra at det blir laget en strategi for alle utsatte veitunneler, sier han, og legger til at det ble gjennomført strakstiltak etter brannen i et vogntog i Oslofjordtunnelen i 2011, med bygging av evakueringsrom i de eksisterende nisjene. Det vil være mer krevende å bygge evakueringsrom i Gudvangatunnelen, men Jenssen nevner flere andre tiltak som er mindre krevende, som ledelys i veibanen og en håndlist med innvendig lys.

– Nødbelysning i tunneler med 25-60 meters mellomrom har ingen effekt i røyk. Man er nødt til å ha lyset en meter over bakken eller så.

I Gudvangatunnelen går det en grøft langs veibanen, og folk famlet seg frem langs veggen i den tette røyken. Jenssen mener at man bør lage en forhøyet gangvei, eller i det minste fylle opp grøfta og jevne ut underlaget. Det er også mange muligheter for overvåkning av trafikken i tunnelen.

– Personlig mener jeg at det kunne ha vært gjort litt mer for å ha mer informasjon om hva som befinner seg i tunnelen og hvor.

Forskeren har nylig avsluttet en studie for amerikanske myndigheter, hvor det ble gjort forsøk med røyk i ulike tunneler. Konklusjonen er at det mest effektive er en kombinasjon mellom akustiske og visuelle virkemidler; ledelys og beskjeder over høyttaleren.

Selvredning

Et EU-direktiv setter minimumskrav til sikkerhetstiltak både i nye og eksisterende tunneler.

– Vi har frist på oss frem til april 2019 for å få ting på plass i henhold til forskriftene for eksisterende tunneler, sier sjefingeniør Arild Petter Søvik i Vegdirektoratet.

Ulike tiltak skal gjennomføres i 200 riksvegtunneler. Det arbeides også med en strategi for å ivareta selvredning.

– Vi har involvert alle interessentene og kjørt en seminarrekke med blant annet ledelse fra brannvesen, politi, helse, fylkeskommune og andre aktører.

Diskusjonene har lagt grunnlaget for en rapport med tiltak for å utbedre veisikkerheten, med fokus på lange ettløpstunneler og stigningsforhold.

– Det vi har lært av hendelsene i blant annet Gudvanga er jo at vi har utfordringer med å ivareta selvredningsprinsippet. Havarikommisjonen har gjennomført sine analyser og skrevet sin rapport. Rapporten vi nå har laget gir tilsvar og beskriver fokus på en rekke planleggingstiltak, sannsynlighetsreduserende tiltak og tiltak i veitunnelen. Vi ønsker så raskt som mulig å kunne innlemme tiltakene som er beskrevet i rapporten.

Et av tiltakene som skal utredes er nettopp evakueringsrom, som det per i dag ikke er åpent for i forskriftene.

– Skal vi ta i bruk den type tiltak må vi være sikre på at sikkerheten er ivaretatt. Man bruker evakueringsrom i industri og i gruver, men da er det for trente mannskaper, sier Søvik, som mener erfaringene fra Oslofjordtunnelen kan komme til nytte her. Dersom evakueringsrom viser seg å være et brukbart tiltak, kan dette også bli aktuelt i tunneler som Gudvangatunnelen. Å etablere ventilasjonssystemer som styrer røyken mener han er et av de virkelig viktige tiltakene. Dette kravet er allerede inne i veinormalen, som stadig oppdateres.

Det er mye som skal på plass innen 2019.

– Det er egentlig kort tidsfrist, men vi er godt i gang.

Søvik understreker at det er viktig å være sikker på at man gjennomfører de riktige tiltakene i hver enkelt tunnel. Han sier også at det er viktig å sørge for å bygge sikre og gode løsninger helt fra starten av et tunnelprosjekt.

– Vi er veldig nøye med den nye kunnskapen og de nye erfaringene vi har fått, og har blant annet blitt veldig restriktive i forhold til høy stigning.

Han er enig med Jenssen i at kommunikasjonen er avgjørende.

– Nødnett er etablert i mange tunneler i Norge, og DAB-dekning er etablert samtidig med nødnett, slik at man kan gjøre innsnakk direkte til bilene. Kommunikasjon er veldig viktig i beredskapsøyemed.