GIS og BIM med økende behov for utveksling av data

Av: Ole Peter Galaasen | Publisert: 22. Dec 2015 | Kategori: IT

GIS og BIM med økende behov for utveksling av data

Foto: BA-nettverket

Behovet for sømløs utveksling av data mellom GIS og BIM-systemer er økende. Håndtering av fysisk infrastruktur generelt og ledningsinformasjon spesielt er et felt der både GIS og BIM er aktuelle tilnærminger.

Allerede i 2013 sendte miljøverndepartementet ut høringsnotatet “Krav til stedfesting av ledninger og andre installasjoner i grunnen, relatert til nye SOSI Ledning 4.5. Høringsnotatet legger opp til at alt nytt som prosjekteres og bygges nå, skal registreres sammen med det som oppdages gjennom kabelpåvisning før graving og i byggefasen.

Erling Onstein har jobbet med spesifikasjoner og kvalitetssikring av geografiske data i flere år og var sentral da den første versjonen av SOSI-kontroll ble utviklet tidlig på 1990-tallet. SOSI-kontroll er et valideringsprogram som sjekker at SOSI-datasett følger oppsatte SOSI-regler. Onstein har også jobbet med undervisning i GIS på Høgskolen i Gjøvik.  Etter å ha levert doktorgradsavhandling «Investigations into Geographical Data Quality» i 2004 har han hatt forskjellige jobber innen standardisering av GIS.

– Fra 2009 har jeg jobbet med standardisering av geografisk informasjon for Statens kartverk. Jeg sluttet der i august i fjor og er nå tilbake på Høgskolen i Gjøvik samtidig som jeg jobber i det private selskapet Arkitektum. Der jobber jeg med programstøtte og konsulentarbeid innenfor dataflyt og systemarkitektur for GIS-systemer, innleder han.

Standardiseringsarbeid

Innenfor standardiseringsarbeid er produktspesifikasjoner sentralt. Gjennom å lage klare spesifikasjoner for datasett kan informasjonen flyte mellom ulike systemer.

– Det er et økende fokus på det offentlige kartgrunnlaget som plan- og bygningsloven paragraf 2.1 referer til. Lovteksten sier at det skal finnes data tilgjengelig for arealplanlegging innenfor alle fagene. Alle etatene som driver med data som er relevante for arealplanlegging i kommunene skal gjøre sine data tilgjengelige. Da er produktspesifikasjoner viktig for å gjøre det forståelig på tvers av etater og systemer, sier han.

Det er et økende fokus på det offentlige kartgrunnlaget

– Om du ser på ledningsinformasjon skal dette være tilgjengelig på samme standarder. Det er mange aktører involvert i dataflyten og vi jobber derfor med å lage produktspesifikasjoner slik at vann- og avløpsetaten vet hva de skal kreve i dokumentasjon til prosjektering, utdyper han.

Adskilte fagmiljøer

Onstein har sett hvordan BIM har blitt en naturlig del av byggeprosjekter, men etterlyser tettere integrasjon mot GIS-informasjon.

– Når jeg jobbet med doktorgraden hadde jeg fokus på GIS og kartbransjen. BIM-standardiseringen hadde jeg ikke noe fokus på. Siden den tid har digitaliseringen av byggebransjen utviklet seg i et raskt tempo. Det begynte innen BIM med store systemleverandører som løste oppgaver isolert i egne systemer. Nå er det mye større fokus på at informasjonen skal flyte mellom systemene. Modeller og spesifikasjoner skal være basert på standarder som flere kan utnytte, sier han.

Det begynte innen BIM med store systemleverandører som løste oppgaver isolert

Åpen BIM er et begrep som ble definert i et «Joint Statement» fra Forsvarsbygg, Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge RHF og Statsbygg.

– Om man skal utveksle data som er basert på ulike modelleringsspråk fører dette til tekniske utfordringer. Den største utfordringen er allikevel at det ikke har vært mange som har jobbet med både BIM og GIS. Fagfolkene har jobbet med sine områder uten å tenke på å snakke med hverandre. Vianova er en av de få som er store på dette i Norge som jobber både med BIM og GIS, sier han.

Manglende informasjon om ledningsnettet

BIM har standarder for bygninger og ledningsnettet i huset er godt kartlagt i BIM-modeller. Om man ser på ledningsnettet som ligger under bakken, og mellom bygninger, ender dette i bygninger, men faller ofte utenfor tradisjonelle BIM-modeller.

– Mitt inntrykk er at vann- og avløpsetaten har god oversikt over ledningsnettet, men i hovedsak som streker registrert på et kart. Vann- og avløpsetaten i Oslo er en stor etat hvor ulike avdelinger har ulike måter å se på nettet. Noen driver med drift og vedlikehold, mens andre driver med prosjektering. Det kan nok bli bedre samordning internt, mener han.

Det som er utfordringen er å få egenskapene på ledningsnettet digitalisert

– Det som er utfordringen er å få egenskapene på ledningsnettet digitalisert. Hvor gamle er ledningene, hvilke typer ledning er det, og hva finnes i kummene? Slik informasjon må suppleres med driftsdata og gjøres tilgjengelig slik at det kan kommuniseres med andre som er interessert. Sikkerhetsaspektet må heller ikke glemmes i denne utvekslingen, men må heller ikke få legge en klam hånd over alle initiativ, sier han.

Manglende samordning av ledningsnettet

Forskjellige kilder for ledningsinformasjon skaper et stort behov for samordning av informasjon. Ulike offentlige etater, telecom, elverket, og mange private aktører har ulike ledningsnett. For å få oversikt kreves det bedre samordning av informasjonen.

I Oslo finnes det en gravmeldingstjeneste som samordner informasjon

– I Oslo finnes det en gravmeldingstjeneste som samordner informasjon for de som jobber med gravejobber. Firmaet Geomatikk AS samler informasjon om ledningsnett fra mange etater og private aktører. De setter sammen informasjon om ledningsnettene fra de ulike ledningseiere slik at de kan svare på hva som finnes på de ulike stedene. Denne tjenesten er også etablert i andre kommuner, sier han.

Kartlegger ledningsnettene

Innenfor BIM har den prosjekterende lenge vært i lommen på en systemleverandør. I GIS-bransjen er det kommet flere standardiserte grensesnitt hvor noen har spesialisert seg på informasjonsforvaltning, mens andre har spesialisert seg på datainnsamling. Dette åpner for at flere kan komme med gode løsninger.

– Norgeodesi, den norske leverandøren av Trimble, har vært aktiv i det siste, og har nå på plass datautveksling til og fra måleutstyret de leverer, basert på produktspesifikasjoner. Det gjør at landmålere enklere kan levere det de forskjellige oppdragsgiverne krever. Jeg ser for meg en komponentoppbygging hvor man spesialiserer seg på nisjer med standardiserte grensesnitt som gjør at flere kan snakke sammen. Dette gjør også at GIS og BIM systemer lettere kan kommunisere sammen, forteller Onstein.

Teknisk kartlegging er tradisjonelt blitt gjennomført med småfly

– Teknisk kartlegging er tradisjonelt blitt gjennomført med småfly. Ved hjelp av droner blir det rimeligere å kartlegge, for eksempel, et anleggsområde. Laserscanning både fra luft og bakke-plattformer er etter hvert mye brukt. Georadar er også under utvikling og uttesting for å skanne under bakken slik at vi kan kartlegge hva som finnes av ledninger der. Alle disse teknologiene vil bli bedre i årene som kommer, sier han.

– Det finnes mye udokumentert ledningsnett. Etatene har god oversikt over hovednettet for vann- og avløp, men ledningene inn til de enkelte bygninger er ofte dårlig dokumentert. Ledningsnett har en levetid på 50 til 100 år noe som gjør at dokumentasjon på alder på ledningsnettet er komplisert og krevende. Det finnes systemer men det kan bli bedre, sier han.

Behov for felles begrepsforståelse

Myndighetene kommer med stadig strengere krav til dokumentasjon av ledningsnettet. Når de tradisjonelle kartene må erstattes av digitale løsninger, krever dette en felles begrepsforståelse.

– Det har ikke vært klare offentlige krav til dokumentasjon av ledningsnettet. Eierne har en egeninteresse av å vite hvor ledningene er. Når man tar dokumentasjonskravene over til arealplanlegging i et område hvor det er tett bebyggelse blir dette en utfordring. Man må vite hvem som eier grunnen og det er ofte lag på lag med ledningsnett som eies av ulike aktører. Man må også finne nøkler for kostnadsfordelingen av kartleggingen og ikke minst vedlikeholdet når det er mange aktører involvert, sier han.

Det har ikke vært klare offentlige krav til dokumentasjon av ledningsnettet

– Miljødepartementets høringsrunde fikk mange høringsuttalelser som var positive til at det må gjøres noe med dokumentasjonskravene. Nå er dette flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor man fortsatt driver med forprosjektering. Man kartlegger hvilke kostnader slike dokumentasjonskrav vil medføre. Dette vil kreve systemutvikling og utvikling av spesifikasjoner på hva som skal dokumenters, forteller han.

– Begreper og fagspråk for vann- og avløpskomponenter er også en utfordring. Det er ikke mange av fagfolkene som har et forhold til de datatekniske begrepene. I tillegg har begrepene utviklet seg i de forskjellige fagmiljøene. Når man skal stille krav til dokumentasjon er det store utfordringer forbundet med å bli enige om presise navn. Felles begrepsforståelse er en stor utfordring, avslutter han.

Etterlyser krav til informasjonsnivå

Leder for BA-Nettverket, Inger Hokstad, er også opptatt av hvilket informasjonsnivå det skal være på dataene som skal registreres om kabler og rør i grunnen, samt hvem som skal forvalte informasjonen.

– Det nytter ikke å si at vi krever ”BIM og georeferering”, det må være klarlagt hvilke data og hvor nøyaktig, og hvordan dataene skal forvaltes/leveres og til hvem. Det må rett og slett lages en produktspesifikasjon for data og dataleveranser. I BA-Nettverket mener vi at riktig ambisjonsnivå i første omgang er å få plass geografisk beliggenhet med en geografisk x, y og z, ytre diameter/volum, eier, materialtype, leverandør/produsent, foto og eventuelt varetypebetegnelse, for eksempel NRF-nummer fra Norske Rørgrossisters Forenings produktdatabase, sier Hokstad.