– Vi er veldig prisgitt, de store offentlige byggherrene

Publisert: 27. Apr 2017 | Kategori: Infrastruktur

– Vi er veldig prisgitt, de store offentlige byggherrene

Foto: Erik Burås/Studio B13

Miljøsertifiseringssystemet BREEAM har fått et godt fotfeste i byggebransjen. Nå kan CEEQUAL bidra til at flere norske anleggs- og infrastrukturprosjekter også blir grønnere.

Ifølge Henning Fjeldheim, rådgiver på klima, energi og materialer i Skanska, er nettopp de gode erfaringene med BREEAM et insentiv til å kaste seg over det internasjonale, frivillige og markedsdrevne miljøsertifiseringssystemet CEEQUAL som tar for seg infrastruktur- og anleggsprosjekter.

CEEQUAL ble lansert i Storbritannia i 2004, og eies nå av Building Research Establishment (BRE) som også eier BREEAM. Sertifiseringsordningen blir foreløpig ikke administrert fra Norge, men det jobbes fra flere hold for at dette også skal bli et utbredt verktøy i norske prosjekter.

Vi har jobbet mye med BREEAM på bygg, og det vi ser som én effekt, er at bærekraftperspektivet blir bredere

– Man kan diskutere hvorfor det er behov for slik sertifisering. Vi har jobbet mye med BREEAM på bygg, og det vi ser som én effekt, er at bærekraftperspektivet blir bredere. CEEQUAL handler ikke bare om energi og CO2, men også flere andre ting som arealbruk og lokalsamfunn. For det andre ser vi at systematikken i slike sertifiseringssystemer sørger for en bedre prosess. Det hjelper en til å holde fokus på bærekraft oppe gjennom hele prosjektet. Det vi ser på byggsiden, er at kvaliteten på produktet blir høyere, sier Kjersti Folvik, daglig leder i Norwegian Green Building Council (NGBC) som administrerer BREEAM. Hun mener at det vil være naturlig at det er den samme organisasjonen som holder i tømmene hvis CEEQUAL kommer til Norge.

Vil være først

Men det første norske prosjektet, Storåselva kraftverk som Skanska bygger for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, er allerede godt i gang. Det er flere grunner til at Skanska ønsket å prøve ut CEEQUAL:

– Skanska er en stor aktør som har mulighet til å påvirke, og vi ser på det som en viktig oppgave å bringe erfaringene fra bygg over på anlegg. Bransjen har omfavnet systemet på byggsiden, men på anlegg er det kanskje ikke så mange eksempler på prosjekter som går ut over myndighetskravene. Vi så at det var en mulighet til å være først ute med å ta et steg på anlegg, sier Fjeldheim.

I arbeidet har de hentet CEEQUAL-erfaringer fra Storbritannia og Sverige, i tillegg til å bruke egne erfaringer fra BREEAM.

Infrastruktur - Henning Fjeldheim, rådgiver på klima, energi og materialer i Skanska har allerede rukket å høste en del erfaring fra systemet gjennom arbeidet med det første norske CEEQUAL-prosjektet. Foto: Erik Burås/Studio B13

Henning Fjeldheim, rådgiver på klima, energi og materialer i Skanska har allerede rukket å høste en del erfaring fra systemet gjennom arbeidet med det første norske CEEQUAL-prosjektet. Foto: Erik Burås/Studio B13

– Oppdelingen av temaene i CEEQUAL er litt på samme måte som i BREEAM, med fokus på materialer, økologi og transport. Men det er litt større fokus på lokalmiljøet i CEEQUAL, sier han.

Han er ikke i tvil om at det kan være store miljømessige gevinster å hente på å bruke et miljøsertifiseringssystem på infrastruktur- og anleggsprosjekter.

– Det som er morsomt er at livssyklusanalyser fra noen veiprosjekter viser at man ved enkle tiltak kan redusere klimagassutslipp med én prosent. Det tilsvarer et helt kontorbygg. Så små tiltak kan gjøre ekstremt mye. Én prosent er kanskje ikke så mye i det enkelte prosjekt, men det får stor betydning i det helhetlige bildet.

Et konkret område hvor anleggsbransjen har mye å gå på, er valg av materialer og løsninger knyttet til betong.

– Betong står for fem prosent av verdens klimagassutslipp. Det er ganske mye. Å begynne å jobbe med det, kan ha stort potensial. Hvis man kommer inn tidlig og kan påvirke hvordan løsninger og design blir, kan man både redusere forbruk av materialer og se på hvordan belastningen kan reduseres ved å bruke riktig stål og betong. Det er mange parametere som spiller inn, men det største potensialet ligger i å se på designet, sier han.

Infrastruktur - Kjersti Folvik, daglig leder i Norwegian Green Building Council har inntrykk av entreprenørene er veldig interessert i CEEQUAL, og ønsker seg et felles språk. Foto: NGBC

Kjersti Folvik, daglig leder i Norwegian Green Building Council har inntrykk av entreprenørene er veldig interessert i CEEQUAL, og ønsker seg et felles språk. Foto: NGBC

Tydelige krav

For å få en uproblematisk implementering av CEEQUAL i prosjektet, mener han det er viktig at byggherren er tidlig på ballen.

– I det prosjektet vi har vært med på nå, ble det implementert etter at entreprenør var innstilt, men før kontrakten ble skrevet. Byggherre NTE var ivrig på å få det med i alle kontraktene, og alle har vært bevisst helt fra starten og fulgt det opp. Jeg ser at det kunne ha vært utfordrende hvis man ikke hadde gjort det. Alt henger sammen med at byggherren setter tydelige krav.

Etter å ha jobbet med CEEQUAL en stund, har de rukket å høste noen erfaringer:

– Det er et veldig nyttig verktøy med tanke på at man får hele organisasjonen til å jobbe sammen. Man får et sett med kriterier som bidrar til at man begynner å stille spørsmål og utfordrer eksisterende løsninger. Hensikten vår er å integrere CEEQUAL i våre prosjektrutiner.

Det som er morsomt er at livssyklusanalyser fra noen veiprosjekter viser at man ved enkle tiltak kan redusere klimagassutslipp med én prosent

Fjeldheim mener at interessen blant offentlige byggherrer er avgjørende for at systemet skal slå an i Norge. Folvik er enig.

– BREEAM er blitt godt innarbeidet i bransjen, spesielt på kontormarkedet. Men det har skjedd på initiativ fra kommersielle eiendomsaktører. Systemet har blitt et verktøy for å måle kvalitet, og det trigger konkurransementaliteten. Anlegg er ofte en annen type prosjekter, med store, offentlige, ikke-kommersielle byggherrer, så det blir andre drivere enn i byggmarkedet. Vi er veldig prisgitt de store, offentlige byggherrene for å få fart på anleggsmarkedet, sier hun.

Hun mener imidlertid at mange norske entreprenører ser verdien av CEEQUAL:

– NGBC har så langt ingen offisiell rolle, men har hatt noen møter for å lodde stemningen. Interessen er litt spredt. Entreprenørene er veldig interessert. De ønsker seg et felles språk, og har god erfaring med BREEAM. Det er lettere å bygge opp felles kompetanse, enn å sette opp bærekraftmål fra prosjekt til prosjekt, sier hun.