– Store fordeler i at én aktør ser helheten

Av: Birgitte Sofie Henriksen | Publisert: 10. Jan 2017 | Kategori: Infrastruktur

– Store fordeler i at én aktør ser helheten

Fra venstre Madeleine Bråthen Bjaaland, Erlend Stoa Stenstad, Jørgen Aardalsbakke, Kaj Duesund, Anne Cathrine Røed, Solfrid Aga og Ruben Øverby i advokatfirmaet Grette DA. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Mindre detaljstyring, konkurransepreget dialog og gode samarbeidsmodeller er viktig for å få på plass vellykkede OPS-prosjekter i fremtiden.

Det mener advokat Jørgen Aardalsbakke i advokatfirmaet Grette DA, som har satt seg godt inn i ulike former for offentlig-privat samarbeid i samferdselsprosjekter.

I løpet av det første tiåret på 2000-tallet ble tre norske veiutbyggingsprosjekter gjennomført som OPS-prøveprosjekter; alle delfinansiert med bompenger. E39 mellom Klett og Bårdshaug i Sør-Trøndelag åpnet i juni 2005. Året etter åpnet E39 Lyngdal-Flekkefjord og i 2009 åpnet E18 Grimstad – Kristiansand. Strekningene driftes av de respektive OPS-selskapene i 25 år etter åpningen.

Ifølge Aardalsbakke var prosjektene i stor grad vellykkede. Allikevel ble det politisk besluttet at man ikke skulle fortsette med disse modellene.

– Det er mange som ikke er enig i at en tredjepart skal finansiere prosjektet. Vi har derfor sett på andre gjennomføringsmodeller, som veiutviklingskontrakter uten privat finansiering, sier Aardalsbakke, som blant annet har jobbet mye med de to E6-prosjektene på Helgeland, på tilsammen rundt seks milliarder kroner. Veiutviklingskontraktene i disse prosjektene gir entreprenøren ansvar for prosjektering, bygging og drift i en periode på 15 år.

– Det har vært meget vellykket, med god respons fra entreprenørmarkedet, og den første strekningen er i produksjon nå, sier han.

Store fordeler

Aardalsbakke mener at man kan høste mange gode erfaringer fra de tre første OPS-prosjektene og de to veiutviklingskontraktene, og har stor tro på prinsippet om å koble prosjektering, planlegging og utbygging med drift og vedlikehold.

Infrastruktur - Aardalsbakke, i advokatfirmaet Grette, har stor tro på prinsippet om å koble prosjektering, planlegging og utbygging med drift og vedlikehold.Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Aardalsbakke, i advokatfirmaet Grette, har stor tro på prinsippet om å koble prosjektering, planlegging og utbygging med drift og vedlikehold.Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Vår erfaring er at det ligger store fordeler i at én aktør ser helheten av prosjektet og sørger for både prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. For det første unngår man konflikter om arbeidsgrunnlag og beskrivelser, og tvister i etterkant som følge av feil og mangler ved disse. Og man sikrer en god dynamikk mellom prosjektering og bygging. For det andre ser man at det resulterer i god kvalitet, med gode og robuste løsninger. Entreprenørene er enda mer målrettet, og tar et ansvar inn i fremtiden. Statens vegvesen som veileverandør får gode og trafikksikre veier, og publikum blir fornøyd.

Han understreker imidlertid at ikke alle prosjekter egner seg for OPS:

– Det er en stor risiko for entreprenøren som tar på seg ansvaret i 20-25 år, så kontraktene bør være av en viss størrelse, for at det skal svare seg.

Nye prosjekter

Flere nye OPS-prosjekter er på vei. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å forberede tre nye OPS-prosjekter i Hedmark, Hordaland og Nordland og Troms med en samlet antatt investering på 17-19,5 milliarder kroner. Grette advokater har bistått både Statens vegvesen, Nye veier AS og flere andre offentlige byggherrer med rådgivning i alle faser av OPS-prosjekter, og jobber blant annet med å finne nye kontrakts- og gjennomføringsmodeller.

– Det er klart det hadde vært en fordel om man kunne finne modeller som passer til flere prosjekter og som kan brukes på nytt og på nytt. Men det vil alltid være elementer som må tilpasses det enkelte prosjekt, sier han.

Funksjonsbeskrivelse

Aardalsbakke mener at det er flere grep som kan bidra til gode OPS-prosjekter. En ting er at byggherrene i større grad går over fra detaljerte beskrivelser til funksjonsbeskrivelser, slik at entreprenørene står friere til å utforme veiene slik de ønsker så lenge de forholder seg til standardkravene og oppnår riktig sluttprodukt.

– Dette er noe hele bransjen etterlyser. Man ønsker seg større grad av fleksibilitet, for å kunne utnytte kompetansen hos entreprenørene. Jeg tror byggherrene ser at det er en ny tid når det gjelder måten å beskrive på, og regner med at det vil bli flere funksjonsbeskrivelser.

Han mener også at konkurransepreget dialog er et godt virkemiddel i anbudsprosessen.

– Det åpner for å finne gode løsninger basert på underlaget fra byggherren, reduserer risiko og øker mulighetene for å finne alternative løsninger tilpasset entreprenøren og dennes rådgivere.

Advokaten har god erfaring med konkurransepreget dialog fra Helgelandprosjektene.

– Det var tre aktører som konkurrerte om oppdragene, og dialogprosessen gikk over flere måneder. Det gikk med mye tid til dialogen, men man fant frem til meget gode løsninger med klare og konkrete fordeler for prosjektet. Så det har vært veldig vellykket. I så komplekse prosjekter med vesentlige kontraktsverdier, er det viktig å gjøre anskaffelsene på riktig måte og å bruke nødvendig tid på anskaffelsesprosessen.