Stor tro på norsk vind

Av: Birgitte Henriksen | Publisert: 4. Apr 2017 | Kategori: Infrastruktur

Stor tro på norsk vind

Raggovidda vindpark. Foto: Varanger Kraft

Den teknologiske utviklingen sørger for stadig mer effektive og robuste vindparker. Samtidig er oppslutningen rundt vindkraften i befolkningen overveldende, mener Andreas Thon Aasheim i NORWEA.

Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i interesse- og bransjeorganisasjonen NORWEA, mener at det er én viktig grunn til at Norge bør satse på vindparker:

– Det er rett og slett fordi vi har verdens beste vindressurser.

Teoretiske beregninger viser at det norske tekniske potensialet for vindkraft på land er tre ganger større enn vannkraft, mens potensialet til havs er over fire ganger den årlige produksjonen av olje og gass til sammen. Aasheim mener at årsakene til at vindparker allikevel ikke har like godt fotfeste i Norge som i nabolandene er kompleks.

– Vi er et annerledesland, med en del skiftende støttesystemer som ikke helt har landet, og det har nok noe med vannkraften å gjøre. Vi ser at utbyggingen av vindparker i stor grad er drevet av utenlandske investorer, og i mindre grad av norske kraftselskaper.

I bunn og grunn mener han det handler mye om kapitaltilgang.

Verden flommer over av pensjon- og infrastrukturfond som jager sikre, lange investeringer som vindkraft

– Verden flommer over av pensjon- og infrastrukturfond som jager sikre, lange investeringer som vindkraft. Disse har vist seg å være en god match for norske kraftselskaper. Det har igjen med eiersituasjonen å gjøre – mange kraftselskaper er offentlig eid og betaler store utbytter for eksempel. I tillegg er vindparker store, kapitalkrevende utbygginger, og det er naturlig å søke seg partnere. Derfor velger man gjerne å gå til utenlandske investorer.

Konkurransedyktig

I høst gikk Sysla gjennom regnskapene til eierne av femten vindparker som er i drift, og det viste seg at ti av dem gikk med underskudd i 2015. Aasheim sier til syslagronn.no at det henger sammen med rekordlave strømpriser som følge av historisk lave karbon- og brenselkostnader.

Samtidig trekker han frem Raggovidda, som er den vindparken som fikk størst positivt driftsresultat i 2015. Anlegget har nye, moderne turbiner og hadde suverent størst energiproduksjon med 13,8 GWh per turbin. Det tilsvarer en kapasitetsfaktor på 50%.

– Men hva skal til for at norsk vindkraft blir mer konkurransedyktig?

– Vindkraft er konkurransedyktig per i dag, og det er den billigste nye kraftformen å bygge ut. Det er et stadig fall i utbyggingskostnader, vi lærer stadig mer om detaljplanlegging, og det er en løpende teknologiutvikling, sier han til Samferdsel & Infrastruktur.

Infrastruktur - Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i NORWEA mener vindkraft er den billigste nye kraftformen å bygge ut. Foto: NORWEA

Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i NORWEA mener vindkraft er den billigste nye kraftformen å bygge ut. Foto: NORWEA

Han mener at det skjer mye spennende innen norsk teknologi på vindkraftområdet, selv om selve turbinene blir kjøpt inn fra utlandet. Et eksempel er Kjeller Vindteknikk som blant annet jobber med avanserte vindmålinger, og det spretter stadig opp andre nye selskaper rundt norsk vindkraft.

Men mens de nye parkene blir stadig mer effektive, begynner teknologien i de første parkene å bli utdatert.

– Jeg tror nok de eldre parkene må betale prisen for at de kanskje ikke er bygget godt nok sett med dagens kunnskap, sier han til Sysla Grønn. Kun for få år siden var standardturbinen på 2-2,3 MW, mens det i de nye parkene på Fosen skal brukes turbiner på 3,6 MW.

– Teknologiutviklingen har gått fryktelig fort, så det er rett og slett ikke rimelig å sammenligne ti år gamle parker med de som bygges i dag. Men de som var tidlig ute gjorde en uvurderlig jobb med å «gå opp løypa», sier han til Samferdsel & Infrastruktur.

Hvor lang levetid de ulike anleggene har, er vanskelig å si.

– Men alle turbiner er typegodkjent til 20 år. De vi setter opp nå vil fungere i 20-25 år, og så får vi se hvor vi er om 25 år.

For å si noe mer om hvor miljøvennlig vindkraft egentlig er med tanke på både produksjon og drift, mener han at man må skille mellom klima og miljø.

– Det har en åpenbar miljøpåvirkning, og vindparkene medfører inngrep i naturen. Det er ikke til å stikke under stol. Men når det gjelder klimagassutslippene er vindkraft uovertruffen i forhold til andre energikilder. Det tar tre måneder for turbinen å produsere like mye energi som blir brukt til produksjon og oppsetting. Det vil si at energitilbakebetalingen er på 80 ganger.

Friluftsliv

Til tross for at vindparkene ofte er omstridt i planleggingsfasen, har han ikke inntrykk av at folks holdninger blir mer negative i takt med økt utbredelse.

– TNS Gallup sin årlige klimagallup viser at støtten blant det norske folk er overveldende stor. Tre av fire er positive eller svært positive til mer utbygging av vindkraft. Jeg vet ikke hvor mange som var negative eller svært negative, men det viser at det er en overveldende støtte i befolkningen.

Under NORWEAS høstkonferanse fortalte Norconsult om resultatene i den nye studien «Samfunnsmessige virkninger av vindkraft» utarbeidet sammen med Agenda Kaupang, hvor de har intervjuet en rekke personer i nærområdet til to «eldre» og to nyere vindparker; Midtfjellet, Ytre Vikna, Smøla og Hitra.

– Det morsomme er at de som viser seg å være mest positive, er de som har en park i nærheten. Det skapes et inntrykk innimellom om at vindturbiner er noen voldsomme, støyende greier som tar livet av alle fugler. Men det viser seg at når folk har vent seg til anleggene, er det ikke så galt allikevel.

Tvert imot kan vindparkene bli populære utfartsområder. Rapporten viser flere eksempler på hvordan lokalmiljøet har tatt i bruk vindparkene til både organiserte og uorganiserte aktiviteter, og at bruken av områdene til friluftsaktiviteter faktisk har økt fordi bedre tilgjengelighet har åpnet for nye brukere som syklister, barnefamilier med vogn, eldre og bevegelseshemmede.