Staten har en vei å gå med jordvern

Publisert: 12. Jun 2017 | Kategori: Infrastruktur

Staten har en vei å gå med jordvern

Foto: Fylkesmannen i Rogaland

Fra gammelt av ble tettsteder etablert der det var god tilgang på mat. Senere kom handel og infrastruktur til. Da ble det enklere å spre boligbyggingen og mindre prekært å bygge på matjord. Veksten ble likevel en utfordring for jordvernet, og en trussel mot nasjonale behov for matsikkerhet.

Kronikk av Kristine Lien Skog, Stipendiat jordvern og arealplanlegging, NMBU.

Det er kommunene med størst befolkningsvekst som har bygget ned matjorda mest. Her befinner også mye av den verdifulle matjorda seg. Sentralt beliggende kommuner har omtrent halvparten av de resterende landbruksarealene våre. En tredel av matjorda finnes rundt tettstedene i disse kommunene, og deres evne til å skåne matjord i framtidig arealplanlegging er avgjørende. Den jobben kan de ikke gjøre alene.

Infrastruktur har nemlig avgjørende betydning for jordvernet. Det er ikke bare prosjektets fotavtrykk som er viktig, men de følgene det får for nedbygging av nye områder. Flyplasser fører til utbyggingspress, toglinjer gir føringer for knutepunktutvikling, og nye veier gjør flere områder aktuelle for utbygging. Vi må derfor tenke langsiktig.

Infrastruktur - Stipendiat jordvern og arealplanlegging,Kristine Lien Skog. Foto: NMBU

Stipendiat jordvern og arealplanlegging,Kristine Lien Skog. Foto: NMBU

Infrastruktur er avgjørende for jordvernet. Det er ikke bare prosjektets fotavtrykk som er viktig, men følgene det får for nedbygging av nye områder. Flyplasser fører til utbyggingspress, toglinjer gir føringer for knutepunktutvikling, og nye veier gjør flere områder aktuelle for utbygging. Vi må derfor tenke langsiktig. Her kan vi lære av Snøhettas arbeid med av ny togstasjon i Horten, hvor de plasserer stasjonen der byen kan vokse uten å bygge på matjord.

At jordvern kommer tidlig inn i planlegging av større samferdselsprosjekter er avgjørende. Derfor er det bekymringsfullt at hverken landbruksministeren eller de store statlige transportetatene nevner jordvern i sine innspill til ny nasjonal transportplan. Det argumenteres med at planene er på metanivå, og at dette derfor må tas i senere runder. Dette kan gjøre det vanskelig å prioritere jordvern i samferdselsprosjekter på overordnet nivå.

Konseptvalgutredninger (KVU) skal avklare konsepter tidlig, men vi vet lite om hvordan de fungerer for å redusere nedbyggingen. Ved planlegging av dobbeltsporet Jærbanen ble det ikke laget egen KVU. De fleste antok at et nytt dobbeltspor skulle ligge ved eksisterende trase. Det ble ikke vurdert som realistisk av jernbanemyndighetene, med tilhørende store konsekvenser for jordvernet. Dette, sammen med lite dialog, satte sinnene i kok. Senere har en silingsrapport inkludert flere og mer jordvernvennlige alternativer. Det er likevel uklart om eksisterende trase blir nærmere utredet.

Uklare premisser og svak dialog gir lite jordvern. I en intervjurunde i Rogaland uttalte flere at de anså staten selv som den største trusselen mot jordvernet, med sine sterke sektorpolitiske og standardiserte føringer i de planlagte samferdselsprosjektene. Jordvernhensyn og den regionale planen hadde mindre å si. De mente staten burde håndheve egne jordvernmål bedre i egne prosjekter, og styrke den tidlige dialogen for å finne bedre løsninger. Tidlige avklaringer gir mer effektive prosesser og mer tillit.

Det kan være grunn til å evaluere statens planlegging av større infrastrukturprosjekter for å se hvordan jordvernet kan styrkes. Stortinget og regjeringen har heldigvis bebudet en slik gjennomgang. Det kan være grunn til å se på hele prosessen. Stortinget mener også at den regionale planleggingen må styrkes. Det er jeg enig i.