Snart parkerer byfolk bilen – med glede

Av: Thor Lynneberg | Publisert: 6. Jan 2017 | Kategori: Infrastruktur

Snart parkerer byfolk bilen – med glede

Trond Hovland. Foto: Erik Burås / Studio B13

Fremtidens transportløsninger blir smarte, fleksible, autonome og brukervennlige. Det er bare et problem: Løsningene står fast i gamle vaner – bilkø om du vil. Men snart blir det bedre flyt, og vanskelig å finne kontorister som frivillig pendler til og fra byen i egen bil.

– Vi kan ikke alle ha våre egne kjøretøyer. Vi ser heller for oss at du abonnerer på en tjeneste som gjør at det kommer en bil eller varebil og henter deg når du trenger det. Da blir du kjørt til et knutepunkt for videre transport, eller du blir kjørt fra dør til dør, spår daglig leder Trond Hovland i ITS Norge.

Stor kamp på leiemarkedet

Tanken om deling er ikke ny, og heller ikke ukjent for bilprodusentene. De tre store i USA, GM, Ford & Chrysler, pluss Daimler i Europa, har i flere år investert i samkjøringsselskap og autonome kjøretøyer som kommer fra små utfordrere i USA og delvis i Europa.

Infrastruktur - Endre Angelvik, IT-sjef i Ruter, mener det er veldig interessant å sette seg inn i hvordan den yngre generasjonen tenker. Foto: Erik Burås / Studio B13

Endre Angelvik, IT-sjef i Ruter, mener det er veldig interessant å sette seg inn i hvordan den yngre generasjonen tenker. Foto: Erik Burås / Studio B13

– Bilprodusentene leter etter nye forretningsmodeller, for de ser at det blir vanskelig å tjene like mye penger på å selge biler i fremtiden. Daimler har kjøpt mobilitetsplattformer. De kobler taxi og kollektivtransport med bildelingsringer og samkjøring på egne løsninger, som de eier og kontrollerer. Volvo eier Hertz, Avis og en del andre store bilutleiefirma ser også etter bildelingsringer, slik at det kan bli et samarbeid mellom dem og for eksempel borettslag og store selskaper. Dette er allerede temmelig vanlig i Tyskland, blant annet hos IKT-selskapet SAP.

Uber er bare begynnelsen

Kampen om kontroll og markedsandeler på et fremvoksende dele- og leiemarked er allerede knallhard. Det utskjelte deleskapet Uber er et eksempel. De tilbyr ledig kapasitet i bil, og tar betaling rett til sjåføren, via det amerikanske moderselskapet.

– Uber er bare starten på en ny retning. De sliter med lover og reguleringer, men det vil komme på plass. Dette vil fortsette, og bli noe annet. Men Uber viser veien.

En annen som har merket seg effektene av delingsøkonomien er Endre Angelvik, IT-sjef i Ruter. Han mener det er veldig interessant å sette seg inn i hvordan den yngre generasjonen tenker.

– De enten utsetter å kjøpe bil, eller unngår det helt. Mange yngre velger også å ikke ta sertifikat. Vi ser at stadig flere ikke lenger ser bilen som den «naturlige» formen for transport. Før handlet frihet om å kunne sette seg i bilen og kjøre, som 18-åring. I dag handler det kanskje om å endelig kunne komme seg inn på et utested, og ta bussen hjem.

Når et kollektivt transportsystem løser mobiliteten for deg, slipper du mange av de tingene vi tidligere måtte forholde oss til. Det er noe av det Ruter ser endrer folks vaner i dag, blant annet gjennom så hyppige avganger på populære ruter at folk ikke lenger forholder seg til rutetider. De vet det kommer en buss eller trikk, om ikke så lenge.

– Vi snakker ikke om en stor revolusjon på kort sikt, men ser av statistikk for AirBnb og andre typer delingstjenester at de vokser enormt. Det endrer måten folk tenker på, og hvordan de flytter seg – også fysisk. Ved å dele for eksempel en selvkjørende minibuss, kan du la bilen stå oftere enn du gjorde før.

Infrastruktur - Trond Hovland. Foto: Erik Burås / Studio B13

Trond Hovland. Foto: Erik Burås / Studio B13

Men ny teknologi kan virke skremmende på noen. Ruter prøvekjører og demonstrerer en selvkjørende buss denne høsten, med tanke på å introdusere tilbudet på sikt – dersom folk vil ha det. Ruter må ha med seg kundene sine.

– Teknologien er i dag nærmere en realitet, enn hva store deler av befolkningen er forberedt på mentalt. Daimler har demonstrert en 12-meters buss som kjører til og fra Schipol-flyplassen i Amsterdam. Den kjører 60 kilometer i timen, i normal trafikk, med lyskryss. Vår utfordring er at vi må få med oss bredden av befolkningen. De må synes det er ok at bussen kjører selv.

Enklere løsninger i hverdagen

Ruter prøver også ut beacons, eller digitale varder, som registrerer og automatiserer bruk og betaling via mobiltelefon. Det kan gjøre kollektivtransport mer attraktivt for de som synes det er masete å kjøpe billett.

– Hvis vi kan se når du gikk på bussen, og når du gikk av bussen, kan vi regne ut hva det koster deg. Vi kan også finne den billigste billetten for deg. Reiser du én gang i måneden, får du en enkeltbillett. Skulle reisemønsteret ditt tilsi det, fakturerer vi deg for et dags-, ukes- eller månedskort.

For virkelig å utfordre bilen, trenger Ruter å levere også der bilen i dag er unik; innen sammensatte reiser. Skal du flere steder, er det fortsatt lett å finne frem bilnøklene.

– Vi ser at vi fortsatt kan bli bedre for de som har flere stopp. De skal for eksempel innom barnehagen, på vei til jobb. Kanskje kan selvkjørende kjøretøyer gjøre det enklere slik at opplevelsen for kunden vil ligne mer på å bruke egen bil. Vi må være i stand til å flytte folk fra der de er til dit de skal. Og det må skje på en måte som fungerer i hverdagen deres.

– Et interessant eksempel på sammensatte reiser er skolebuss. Det driver vi jo med. Når barna er blitt gamle nok til å gå på skolen, sender vi dem dit med buss. Men vi har ingen barnehagebuss. Hva om barnehagen hentet barna istedet? Det finnes mange muligheter.