Nasjonal forskningsstrategi for Smartgrids

Publisert: 18. Aug 2015 | Kategori: Infrastruktur

Nasjonal forskningsstrategi for Smartgrids

5 institutter ved NTNU (Elkraftteknikk, Telematikk, Kybernetikk, Industriell økonomi og teknologiledelse, Tverrfaglige kulturstudier), 3 utdanningsinstitusjoner (NMBU, Høgskolen i Narvik, Universitetet i Stavanger) og 2 forskningsinstitutter (SINTEF Energi, SINTEF IKT) har utformet en nasjonal forskningsstrategi for Smartgrids.

Morten Hovd, professor i teknisk kybernetikk ved NTNU, har ledet arbeidet til Scientific Committee i Smartgridsenteret. Han sier at folks vilje til å dele informasjon og tenke sammen har vært avgjørende for å komme i havn med strategidokumentet.

De fremste bidragsyterne til forskningsstrategien:

Trond Østrem, Høgskolen i Narvik
Torjus Bolkesjø, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Chunming Rong, Universitetet i Stavanger
Russel Wolff, Universitetet i Stavanger
Kjell Sand, SINTEF Energi/NTNU, Institutt for elkraftteknikk
Geir Mathisen, SINTEF IKT
Grete Coldevin, The Norwegian Smartgrid Centre, Smartgridsenteret
Marianne Ryghaug, NTNU, Institutt for tverrfaglige kulturstudier
Asgeir Tomasgard, NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
Poul Heegaard, NTNU, Institutt for telematikk
Olav B. Fosso, NTNU, Institutt for elkraftteknikk
Ole-Morten Midtgård, NTNU, Institutt for elkraftteknikk
Vojislav Novakovic, NTNU, Institutt for elkraftteknikk
Morten Hovd, NTNU, Institutt for Kybernetikk (Scientific committee leader)

På vegne av Scientific Committee ønsker Morten Hovd at dokumentet brukes av fagmiljøene selv, av energi- og IKT-bransjen og ikke minst av Virkemiddelapparatet. Eksempelvis peker dokumentet på at det er behov for strukturerende virkemidler på feltet som gjør at industrien og fagmiljøer kommer sammen i et langsiktig samarbeid for forskningsbasert innovasjon. Videre anbefaler strategien at forskningstematikken og interessentene i smartgridsutviklingen er såpass bredt sammensatt at det bør etableres mer enn ett forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innenfor temaet.

Smartgridsenterets leder, Grete Coldevin, vil på vegne av styret i Smartgridsenteret gratulerer Scientific Committee med arbeidet. Hun sier at strategien gir en god innsikt i ulike fagmiljøers kompetanse og forskningsinteresser. Det er ikke bare tekniske miljøer som er representert. Strategien inneholder også bidrag fra samfunnsvitenskapelige og økonomiske fagmiljøer. Dokumentet viser at Smartgrids rommer et bredt sett av forskningsspørsmål og utfordringer. Strategien er skrevet på engelsk slik at den også skal kunne kommunisere til internasjonale fagmiljøer hva smartgrids representerer fra et norsk perspektiv.

Coldevin legger til at i fjor leverte nettselskapene i Smartgridsenteret en felles strategi for Forskning, utvikling og demonstrasjon – sett ut i fra nettselskapenes behov. Nå har også forskningsmiljøene kommet på banen og trukket opp et bredt perspektiv hvor smartgrids inngår i en visjon om fremtidens intelligente og klimavennlige energisystem.

Les rapporten her.