Lyset er den fjerde dimensjonen i arkitekturen

Av: Knut Werner Lindeberg Alsén | Publisert: 2. Feb 2017 | Kategori: Infrastruktur

Lyset er den fjerde dimensjonen i arkitekturen

Det er balansen mellom lys og mørke som skaper kontrastene. Uten mørke intet lys, sier Kristin Bredal. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Rådgiverselskapet Zenisk ble på nytt nominert til Norsk Lyspris. I år med hele fire prosjekter. Prisens formål er å synliggjøre gode og innovative lysprosjekter.

– Lys er den tredje dimensjonen i arkitekturen, forteller lysdesigner Kristin Bredal i Zenisk.

Zenisk ble nominert til Lysprisen 2016 for utarbeidelsen av belysning for Bankplassen i Oslo, Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand, lysplan for Smelteverkstomta i Odda og innendørsprosjektet Løren T-banestasjon.

Infrastruktur - Sammen med Dronninga Landskap vant Zenisk konkurransen om å prosjektere rehabiliteringen av Banksplassen i Oslo. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Sammen med Dronninga Landskap vant Zenisk konkurransen om å prosjektere rehabiliteringen av Banksplassen i Oslo. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Nylig ferdigstilte rådgiverne lysplan for Kanalen og Nidelva i Trondheim, og har i tillegg detaljprosjektert to områder langs Nidelva. I november startet test av belysning for områdene i Trondheim.

– Hva er god lysbruk?

– Det som er viktig er at synlighet ikke handler om lysnivå. Synlighet handler om hvordan man avslører omgivelsene eller rommet med lys. Vi forstår den fysiske verden ved at lyset viser fram det vi ser. Lys kan forsterke form og innhold, og forsterke en historie. Det kan skape atmosfære og det kan fremmedgjøre et sted eller et rom. Eksempel på fremmedgjøring er fasaden på Samtidsmuseet på Bankplassen, der det benyttes kraftig kaldt hvitt lys på fasaden til sikkerhetsbelysning som vasker ut konturene. Det er misforstått bruk av lys. Denne flombelysningen skal muligens gi bedre sikkerhet, men det fungerer dårlig i praksis. Etter min mening hadde bygget fått bedre sikkerhet hvis fasaden hadde vært vakkert og innbydende lyssatt, forteller Bredal.

– Mørket?

– Mørket betyr veldig mye. Uten mørke intet lys. Det er balansen mellom lys og mørke som skaper kontrastene, i tillegg til det fysiske og fargene til byggene. Vårt synssystem er et fantastisk redskap hvor øyet justerer ser etter lysforholdene i hver situasjon. Vi kan derfor klare oss med mye mindre lys enn det vi faktisk bruker, for å få til noe flott og en belysning som gjør at vi føre oss trygge, sier hun.

Om Zenisk AS

 

Zenisk er et uavhengig designkontor spesialisert i lysdesign med solid estetisk og kunstnerisk forankring og internasjonal erfaring. Kontoret har trukket til seg gode medarbeidere.

 

Gjennom en rekke ulike prosjekt har kontoret utarbeidet konsepter og tekniske løsninger for belysning, og prosjektene spenner fra lysplaner for bysentra og bydeler til arkitekturbelysning og lyskunst.

– Human Centric lighting, hva er det?

– Dette er et nytt begrep som tar utgangspunkt i at vi som mennesker har utviklet oss i det naturlige lyset. Det er et faktum at mennesker er skapt for dynamisk lys, slik som dagslyset er. Dagslyset forandrer seg hele tiden etter døgnet, værsystemer og klimasoner, og gir hele tiden stimuli til hjernen slik at vi skjerper oss. Det vi vet er at monotone kunstige lysforhold med statisk lysbruk kan påvirke konsentrasjonen.

– Dessverre, etter min mening, blir Human Centric lighting ofte benyttet som et salgsargument uten at forskningen på menneskenes lysbehov har klare svar. Lys påvirker oss både psykisk og fysisk fordi vi reagerer på mengden lys, bølgelengder og lysets dynamikk, sier Bredal. – Men det er mange ting som vi fortsatt ikke vet og forskningen kommer stadig med nye funn. Derfor må vi være varsomme med bastante konklusjoner om lysets effekt på helse. Det som er viktig for meg er at lys bidrar til økt livskvalitet, sier hun.

– Finnes det fellestrekk i prosjektene deres?

– Fellestrekket er at vi bruker mennesket som utgangspunkt og at lyset er med på å formidle mening. Vi har alltid et bevisst forhold til hva som er godt lys og hva som er godt mørke, og skreddersyr løsninger til prosjektets spesifikke behov. Vi tar alltid utgangspunkt i stedets kvaliteter og hvilken funksjon lyset skal ha. Vi går analytisk til verks i alle prosjekter og stiller de spørsmålene som er aktuelle for nettopp dette prosjektet. Vi ser på stedetsegenskaper, historikk, intuitiv orientering, visjoner og hvordan stedet faktisk brukes. Deretter utvikler vi løsning ut fra et tydelig definert mål for belysningen. Vi legger stor vekt på å få informasjon fra brukere og oppdragsgiver.

Infrastruktur - Tanken bak lyskonseptet på Løren stasjon er å skape en attraktiv, ryddig og trygg stasjon med et moderne, røft og industrielt preg. Foto: Zenisk

Tanken bak lyskonseptet på Løren stasjon er å skape en attraktiv, ryddig og trygg stasjon med et moderne, røft og industrielt preg. Foto: Zenisk

– Ta Bankplassen som eksempel. Plassen er noe av det mest kontinentale vi har i Norge. Denne følelsen av Europa som man får når man kommer inn på plassen, var viktig for oss å foredle. Vi har vektlagt og forsterket symmetri, rytme og samtidig viser kvaliteten som ligger i detaljene, forteller Bredal.

Hun forteller at den historiske lykten er beholdt, men i et nytt design. Man har integrert og skjult lyset i masten slik at lyset faller på bakken. Dette fordi at man vil holde den glødende mastetoppen slik at den ikke blender i øynene. Lysgruppen har gitt mastene en ny plassering som bidrar til bedre universellutforming, samtidig som områdets historiske identitet og status forsterkes.

– I konseptet ligger en intensjon om at denne uteplassen inviterende til bruk og et miljø som oppleves attraktiv. Sammen med landskapsarkitektene fra Dronninga Landskap har vi forsterket plassens kontinentale atmosfære. Målet er at alle som oppsøker plassen, og det er mange, opplever at den er vakker, trygg og innbydende hele døgnet til alle årstider, forteller Bredal.

Kristin Bredal mener at arbeidet med lys-strategier for byer og steder, krever en gjennomtenkt individuell tilnærming. Hvert sted har sine egne muligheter og utfordringer. Rent praktisk skal lyset tydeliggjøre sammenhenger der det benyttes. Samtidig bør lysdesign i dag kunne forsterke stedets identitet. Lys kan være med på å skape stedstilhørighet og lokal stolthet. For å få det til må lysdesignere forstå stedet de jobber med, og legge til rette for en aktiv brukermedvirkning.

Infrastruktur - Intensjonen med prosjektet "En blå tråd" er å stryke forholdet mellom bylivet og den rike kulturhistorien langs Nidelva. Foto: Zenisk

Intensjonen med prosjektet "En blå tråd" er å stryke forholdet mellom bylivet og den rike kulturhistorien langs Nidelva. Foto: Zenisk

Lysdesign er en egen disiplin med utspring i teateret. I dag benyttes lysdesign mer og mer i arkitektur. Zenisk er en av få bedrifter i Norge som tilbyr denne fagkunnskapen.

Etter Bredals mening bør lysdesign være basert på et klart konsept, en bærende og utviklet idé som viser en helhetlig tilnærming og en prinsipiell plan for gjennomføringen. Den må være spesifikk og ha et tydelig konsept i tråd med prosjektets visjon, bruk av stedet og oppdragsgivers prioriteringer.

– Lysdesign handler om å gi form og mening med lys. Opplevelsen av vår fysiske omverden er gjennom lyset som viser den fram. Som lysdesignere bruker vi lys på en meget bevisst måte. Godt designet lys gir oss et rikere liv. Men fravær av kunstig lys er også viktig. Vi må ikke miste kontakten med stjernene og det naturlige arktiske lyset. I Zensik er vi opptatt av at lyset skal forsterke de gode kvalitetene som ligger i landskap, samfunn, kultur, historie og arkitektur, og på den måten øke stedets og rommets kvaliteter, forteller hun.

– Rent fysiologisk så justerer øyet seg etter det lyseste punktet i synsfeltet, derfor får vi ofte et bedre resultat når lyset er godt fordelt og fokusert, dempet og med minimal blending. På den måten vil lyset bidra til hyggelig atmosfære, spare energi og ta hensyn til dyre- og planteliv. Samtidig skal lyset ivareta sikker og trygg ferdsel og universell utforming for synshemmede, forteller Bredal.