Kitemill tar strømproduksjonen til værs

Av: Birgitte Henriksen | Publisert: 6. Jun 2017 | Kategori: Infrastruktur

Kitemill tar strømproduksjonen til værs

F.v.: Jo Grini (Kitemill) og Christopher A. Forrette (Transition Robotics) forbereder en kite for test. Foto: Ron Holan/Kitemill

Ved hjelp av kiter ønsker et norsk selskap å utnytte den kraftige og stabile vinden i de høyere luftlagene til strømproduksjon. Med blant annet Kongsberg Innovasjon med seg på laget har Kitemill tro på at det kan bli en kommersiell suksess.

Det Vosse-baserte selskapet som ble grunnlagt i 2008, jobber med en ny måte å produsere vindkraft på, med betydelig lavere kostnader og materialbruk enn konvensjonelle vindturbiner. Konseptet består av vinsj, line og kite. Og ikke minst: Et avansert styringssystem. Kiten som lages av et lett, solid komposittmateriale, genererer strøm ved å fly i en sirkel.

– Den sveiper et stort areal, og overfører energien ved å dra ut en line, forteller daglig leder og med-gründer Thomas Hårklau.

Når kiten trekkes tilbake, endres vinkelen, slik at arealet som bremser mot vinden nærmest er ubetydelig og den kan trekkes tilbake mange ganger raskere enn den går ut.

Permanent flytillatelse

Anleggene skal kunne levere strøm både til nettet og lokalt. Kitene – den nyeste modellen med et vingespenn på 7,5 meter – testes ut på Lista, hvor selskapet også har fått sin første kunde. Fem enheter skal settes opp på Lista fly- og næringspark, og produsere strøm til 22 virksomheter i området.

– Vi har som mål at dette anlegget skal være i drift i løpet av året, sier han.

En av fordelene med kite-parker, er ifølge Hårklau at de kan etableres på steder som ikke er egnet til vanlige vindparker. Selv om vindforholdene nede ved bakken ikke vil tilfredsstille konvensjonell vindkraft, kan vinden være god i høyereliggende luftlag. Bakkestasjonene kan stå tettere enn konvensjonelle vindturbiner.

– Man får utnyttet landarealet på en bedre måte og får større energitetthet. Lav energitetthet og mangel på gode landarealer er to viktige ting som begrenser muligheter for vindkraft, påpeker han.

Jeg tror ikke det er mulig å lykkes med idealistiske mål hvis ikke det er forretningsmessig interessant

Konseptet er testet og verifisert i liten skala på 5kW, med kiter som kan fly opp til 250 meter.

– Vi skal videre til 30 kW, og da vil også operasjonshøyden øke, sier Hårklau.

Etter som teknologien videreutvikles, vil kitene etter planen kunne sirkulere 1000 til 1500 meter over bakken.

– Fordelen med å gå så høyt, er at vindforholdene er mer stabile og bedre egnet for vindproduksjon jo høyere man kommer.

Kitene kan hentes ned igjen på kort varsel ved redningsaksjoner og annen prioritert luftromsaktivitet, og vil derfor ikke komme i konflikt med luftfarten:

– Kitemill er den første aktøren i verden mer permanent tillatelse til å fly så høyt. Mens en konvensjonell vindturbin er et permanent hinder, vil en kite kunne koordineres med luftfarten, som kan ta tilbake luftrommet i løpet av femten minutter. Det er enklere å få tillatelse til å sette opp en kite som kan fly i tusen meters høyde, enn å bygge en vindturbin på i underkant av 200 meter, sier han.

Som med annen luftfart, er det viktig å holde kitene i lufta.

– Innen luftfarten er det en trend med fly som flyr autonomt. Det er enklere å automatisere denne type luftfart innenfor et avgrenset volum med gjentakende operasjoner. Alle funksjoner og sikkerhetsfunksjoner er ivaretatt som i vanlige fly.

Jordomseiling

Ideen om å bruke kiter startet med noe helt annet.

– Vi jobbet med et jordomseglingsprosjekt tidlig på 2000-tallet. Det utviklet seg til et verdensrekordforsøk der vi skulle bruke drager. Som en del av prosessen undersøkte vi potensielle spinn-off’er for å se om teknologien kunne brukes industrielt. Min oppgave var å undersøke om det kunne brukes i kraftproduksjon, og vi gjorde noen interessante funn, forteller Hårklau.

Selve rekordforsøket ble det ikke noe av. Finanskrisen kom, og det ble vanskelig å finne sponsorer. Men det hindret ikke gründerne i å videreutvikle ideen om kommersiell bruk av teknologien.

Infrastruktur - Daglig leder i Kitemill, Thomas Hårklau, mener en av fordelene med kiteparker, er at de kan etableres på steder som ikke egner seg til konvensjonelle vindturbiner. Foto: Jørn Lekve/ Kitemill

Daglig leder i Kitemill, Thomas Hårklau, mener en av fordelene med kiteparker, er at de kan etableres på steder som ikke egner seg til konvensjonelle vindturbiner. Foto: Jørn Lekve/ Kitemill

– Siden har vi jobbet med å finne feilene som gjør at dette ikke skulle la seg realisere, men så langt ser vi ingen feil. Tvert imot blir det mer og mer tydelig at det er et grunnlag for å fortsette.

Teamet bak Kitemill har forandret seg gjennom årene. Jon Gjerde, økobonde og gründer fra Voss, har den største eierandelen i selskapet.

– Han var med fra starten og har vært med hele veien. Det er avgjørende for at vi har kommet så langt, sier Hårklau.
Selv om intensjonene er å lage ren og fornybar energi, er det mer enn idealisme som ligger til grunn.

– For min del handler dette også om profitt. Kitemill skal tjene penger. Jeg tror ikke det er mulig å lykkes med idealistiske mål hvis ikke det er forretningsmessig interessant.

I 2010 startet selskapet samtaler med Kongsberg Innovasjon, som et års tid senere bestemte seg for å gå inn som medeier. Kongsberg Innovasjon bidrar med kompetanse både på aerodynamikk, kontrollsystem og materialbruk.

– Vi jobber med å få vekst i oppstartsselskaper. Det som er viktig for oss, er å vurdere i hvilken grad vi kan bidra til å skape verdi, sier daglig leder i Kongsberg Innovasjon, Svein-Olav Torø. Konklusjonen var at en del av kompetansen som Kongsberg-bedriftene sitter på, ville være utløsende for verdiskapingen i Kitemill.

– I tillegg fant vi en veldig god tone, og en felles forståelse av hvordan vi skulle jobbe sammen, sier Torø, som synes hypotesen om å få frem en teknologi som skal kunne redusere kostandene til vindkraft med femti prosent er interessant.

– Prosjektet er spennende kommersielt sett, samtidig som det er et grønt fornybarprosjekt. Vi er opptatt av bærekraft som sådan når vi vurderer prosjektene.

Han mener at den største utfordringen er at dette er en ny og uprøvd teknologi som skal inn i en konservativ energibransje.

– Det som er viktig for selskapet, er å vise at dette er mulig å få til, og at man kan sannsynliggjøre hypotesen om å kutte kostnader i forhold til andre vindkraftprosjekter.

Også teknologien byr på utfordringer:

– Systemet skal kunne operere automatisk døgnet rundt. Både i Norge og andre steder er det værforhold som kan være ganske ekstreme, og det kan være utfordrende for et sånt system. I tillegg har du konkurransen fra eksisterende fornybar-teknologi som solceller, som blir stadig billigere, sier Torø.

At det er flere som jobber med samme type teknologi som Kitemill ute i verden, ser Hårklau imidlertid på som en fordel.

– Vår utfordring er å introdusere en ny energiteknologi. Konkurranse er ikke noe problem, men en nødvendighet. For å få gjennombrudd for en ny energiteknologi, er man avhengig av politiske beslutninger, og du klarer ikke å få politikere til å satse på teknologi fra bare en leverandør. Jeg skulle ønske vi hadde flere konkurrenter – vi trenger konkurranse for å lykkes.