Kan vi avstå fra mineralutvinning?

Av: Gunn Iren Kleppe | Publisert: 12. May 2017 | Kategori: Infrastruktur

Kan vi avstå fra mineralutvinning?

Foto: Erik Burås/Studio B13

Norge har mineralressurser i bakken for 2500 milliarder og en bearbeidingsverdi på 8000 milliarder. Mye av dette trengs til det grønne skiftet. Spørsmålet er om vi skal utvinne eller overlate det til andre land.

Dagens mineralstrategi slår fast viktigheten av mineralutvinning og -produksjon. Fremtidens produksjon skal gjøres stadig mer miljøvennlig. Gode geologiske kart og data er viktige for bedre ressursforvaltning og mer målrettet leteaktivitet. Det er behov for bedre forutsigbarhet og å korte tiden fra funn til drift.

Oppfølging av strategien varierer, ifølge Avdelingsdirektør Tom Heldal ved NGU. Han mener forutsigbarheten er bedre men at det har stoppet opp med andre ting som kartlegging.

– Jeg tror at vi godt kunne sett litt mot Canada, EU og særlig våre naboland og lært litt mer om hvordan det offentlige og næringslivet kan arbeide sammen for å skape grønn innovasjon i denne næringen, oppfordrer han.

Kunnskapen om de fremtidige ressursene vi skal leve av er forholdsvis god. Men vi ligger etter på innsamling av moderne geofysiske data på fastlandet. Så langt er rundt halvparten dekket. Arbeidet ble stoppet i 2016.

Rikt mangfold

Norge har et stort mangfold av mineralske ressurser. Vi har byggeråstoffer som pukk og naturstein av høy kvalitet. Vi har jernforekomster og betydelige ressurser av titan, et svært viktig metall fremover. Kobber, sink, nikkel og gull utgjør også store muligheter. Norge har også et meget interessant potensial innen sjeldne jordartsmetaller og andre spesialmetaller. Landet er svært rikt på forskjellige industrimineraler. Vi har store forekomster av fosfat, som det vil bli økende behov for globalt.

Verden vil trenge store menger mineraler fremover. Bare i Norge bruker vi mer enn noensinne per person. Vi importerer rundt dobbelt så mye som vi utvinner selv.

Infrastruktur - Oppfølging av strategien varierer, mener Avdelingsdirektør Tom Heldal ved NGU. Foto: NGU

Oppfølging av strategien varierer, mener Avdelingsdirektør Tom Heldal ved NGU. Foto: NGU

– Det er ikke nødvendigvis noe mål at vi skal utvinne like mye som vi forbruker, men det er viktig at vi ikke glemmer at våre verdikjeder er helt avhengige av tilførsel av mineraler, påpeker Heldal.

Miljø

– På lang sikt vil vi ha bygget opp store nok lagre av resirkulerbare mineraler, og gruvedrift blir dermed mindre aktuelt. Men inntil da er det helt vesentlig for samfunnet å utvinne mineraler.

– Jeg mener også at mineralindustrien lider under en skitten fortid; mange forbinder slik industri med utslipp og giftige deponier fra tidligere tider. Men ting har endret seg, og mineralindustrien er i dag en ren industri.

Den største miljøutfordringen er deponering av overskuddsmasser som før var et stort miljøproblem. I dag er det hverken økonomisk eller tillatt å slippe ut og deponere masser med høye tungmetallverdier.

– I moderne gruver er derfor de deponerte massene i stor grad ikke mer giftig enn omkringliggende naturlige masser, forklarer Heldal.

Noen mener at vi ikke bør deponere i det hele men finne andre måter å bruke massene på.

– Det er ikke nødvendigvis mer bærekraftig; hvis bruk av slike masser medfører stort energiforbruk og store utslipp til transport, kan det fort bli et dårlig miljøregnestykke.

Intet grønt skifte uten

Det umulig å klare seg uten mineralproduksjon. Uten blir det heller ingen solceller, ingen vindmøller, ingen elbiler eller batterier, ingen smarte byer og så videre.

Infrastruktur - - Vi kan produsere de materialene data-chipene er laget av. Råstoffutvinning og produksjon er vi gode på, sier Kommunikasjonsansvarlig i Norsk Bergindustri, Olav Hallset. Foto: Erik Burås/Studio B13

- Vi kan produsere de materialene data-chipene er laget av. Råstoffutvinning og produksjon er vi gode på, sier Kommunikasjonsansvarlig i Norsk Bergindustri, Olav Hallset. Foto: Erik Burås/Studio B13

– Løsningen er å minimere utslipp i mineralproduksjon samt gå gradvis inn i en sirkulær økonomi, sier Heldal.

– En viktig del av mineraler og klimaregnskap er bruk av fornybar energi. Produksjon er energikrevende, og her har vi i Norge selvsagt et stort fortrinn med vannkraften vår.

– Det er bekymringsfullt at det er såpass utbredt å tro at vi faktisk kan klare oss uten mineralutvinning, omtrent som om det er noe vi kan velge å avstå fra. Det er det ikke, med mindre man mener at belastningen med slik produksjon bør tas av andre mennesker i verden slik at vi nordmenn kan slippe.

Et evigvarende tja

I Norsk Bergindustri kjenner man fremdeles på mangelen på forutsigbarhet, ifølge Kommunikasjonsansvarlig Olav Hallset.

– Grunnen til at det tar så lang tid er at det er så mange omkampsmuligheter. Istedenfor å avklare ja eller nei, får man et evigvarende tja.

Et problem er mangel på tidsbegrensninger. Hallset mener prosessen tar for lang tid og at det skal mye tålmodighet og penger til for å henge med.

Teknologien som kreves for det grønne skiftet vil kreve enorme mengder mineraler—spesielt mineraler som ikke er utvunnet ennå. Den gode nyheten er at mange av disse finnes i Norge. I Norge har vi fordelen med strengt miljøregelverk og HMS-bestemmelser. Vi har også høykompetent arbeidskraft.

– Industri i Norge blir gjort skikkelig. Vi kommer aldri til å bli et lavkost industriland som kan konkurrere om å lage data-chips i stort monn, men vi kan produsere de materialene data-chipene er laget av.Råstoffutvinning og produksjon er vi gode på, understreker Hallset.

Våg å satse

Mineralutvinning kan gi små lokalsamfunn langsiktig industri som ikke kan flyttes på.

– Mulighetene er kjempestore men da må noen ta litt initiativ. Vi må tørre å satse.

Infrastruktur - – Det er på tide å snakke frem mineralnæringen og synliggjøre den store verdiskapingen den representerer, mener Direktør Randi Skirstad Grini. Foto: Direktoratet for mineralforvaltning

– Det er på tide å snakke frem mineralnæringen og synliggjøre den store verdiskapingen den representerer, mener Direktør Randi Skirstad Grini. Foto: Direktoratet for mineralforvaltning

Hallset er glad for at Regjeringen kaller mineralnæringen et viktig satsingsområde, men skulle gjerne sett flere konkrete resultater av satsingen. Konsekvensutredning er en del av planprogrammet som presenteres for kommunen, og utgjør deres beslutningsgrunnlag i søknader om oppstart av nye mineralprosjekter. Regjeringen har nå gitt kommunene mulighet til å avslå uten å se på konsekvensutredningen, noe som svekker forutsigbarheten ytterligere.

En ting er å få et kvalifisert nei. Verre er det når man ikke engang vil høre om det. Mineralutvinning kan man tross alt ikke ta med seg til nabokommunen, ressursene ligger der de ligger.

– Sånn sett er forutsigbarheten blitt ytterligere svekket. Vi ønsker oss en forutsigbar prosess som er hensiktsmessig for både industri og omverden, avslutter Hallset.

Må skape lokal entusiasme

Direktør for Direktoratet for mineralforvaltning, Randi Skirstad Grini synes det er mye fokus på problemene.

– Det er på tide å snakke frem mineralnæringen og synliggjøre den store verdiskapingen den representerer.

Vi har en levedyktig mineralindustri. Mineralstatistikken viser en omsetningsverdi på 13 milliarder kroner og mineralnæringen har i tillegg en høy foredlingsgrad.

– Vi begynner å få forståelse av at vi er helt avhengige av forskjellige mineraler i hverdagen, men har ennå ikke begynt å erkjenne at vi er storforbrukere, påpeker hun.

– Vi skal være ærlige på at mineralutvinning medfører naturinngrep. Både vi i forvaltningen og bransjen selv arbeider for å minimere fotavtrykket. Men det er ikke slik at vi som forbrukere blir mer miljøvennlige av å si nei til mineralutvinning i Norge og heller overlate dette til land med andre industristandarder.

I og med at kommunene bestemmer arealbruken, må utvinnere selge seg til kommunene først.

– Men jeg vil jo alltid anbefale kommunene å ha mest mulig kunnskap før man tar en beslutning. I så måte bør konsekvensutredning ligge til grunn.

Med sitt store potensiale kan mineralnæringen være viktig for mange kommuners utvikling.

– Med større fokus på mulighetene tror jeg man kan mobilisere mer interesse lokalt. Næringen må bli flinkere på å skape entusiasme og sørge for lokal forankring, oppfordrer Grini.