– Ingen har hatt noe igjen for å være innovative

Av: Birgitte Henriksen | Publisert: 4. May 2017 | Kategori: Infrastruktur

– Ingen har hatt noe igjen for å være innovative

Foto: Erik Burås/Studio B13

Enova etterlyser større investeringer fra kraftbransjen til forskning og utvikling av ny energi- og klimateknologi. – Kraftnæringen bruker betydelige midler på dette, sier Kristin Lind i Energi Norge.

Norsk kraftbransje er ikke tilstrekkelig på hugget når det gjelder investering i ny energi- og klimateknologi. Det mener programdirektør Øyvind Leistad i Enova. Utspillet baserer seg på Enovas markedsrapport, Markedsutviklingen 2016, hvor det kommer frem at investeringene i ny energi- og klimateknologi vokser globalt, men at Norge ikke følger samme utvikling.

Ifølge rapporten ser man en positiv trend for forskning og utvikling på området i norsk næringsliv, mens kraftbransjen er der det investeres mest og forskes minst. Leistad mener at ansvaret for å få fart på innovasjonen til syvende og sist ligger hos næringsliv og andre aktører som ser muligheter eller problemer de ønsker å løse.

– Det skjer mindre innen forskning og utvikling på kraftmarkedet enn det som er lønnsomt for samfunnet, sier han.

Bekymringsfullt

Han påpeker at det har vært gjort store investeringer innen kraftsektoren når det gjelder produksjonsanlegg og kraftnett de siste årene.

– Men over lang tid har det vært investert lite i innovasjon. Det er bekymringsfullt, tatt i betraktning at vi står overfor et energisystem i stor endring. Lavutslippssamfunnet setter store krav til utslippsfri energi. Vi har mye vannkraft og det fossile skal bort. Samtidig ser vi en stor digitalisering av samfunnet, med blant annet utrulling av smarte målere, sier Leistad, som på mange måter tror at bransjen har hatt det litt for greit.

Infrastruktur - Direktør i Energi Norge, Kristin H. Lind mener at utvikling av ny teknologi direkte mot sluttbruker er noe som får stadig større oppmerksomhet. Foto: Energi Norge

Direktør i Energi Norge, Kristin H. Lind mener at utvikling av ny teknologi direkte mot sluttbruker er noe som får stadig større oppmerksomhet. Foto: Energi Norge

– Hvis du ser på norsk kraftbransje i dag, er det så godt som ingen som har hatt noe igjen for å være innovative. Aktørene har vært sikret kostnadsdekning og inntjening på tradisjonelle løsninger. Når ingen tjener på innovasjon og det ikke er noen insentiver, kan det føre til at man ikke får en struktur i bransjen som gjør det mulig å drive innovasjon. Man får selskapsstrukturer hvor det ikke er kapasitet til å forske. Så det går både på at man har hatt det for godt, og at man har bygget en struktur som gjør det vanskelig å drive med FOU.

Leistad mener det er viktig at Norge henger med, rett og slett fordi energi er en viktig innsatsfaktor i alle typer verdiskaping i samfunnet, fra industri til sykehus. Selv om aktiviteten blir stadig mer energieffektiv innen en rekke sektorer, blir gevinsten spist opp av produksjonsøkning. Samtidig skal både mer av Europa og mer av vår egen verdiskaping forsynes av norsk, fornybar kraft.

Vi mener det er viktig at Norge følger med i timen og bidrar til å utvikle nye løsninger for mer effektiv energi- og klimateknologi

Han ser imidlertid et lyspunkt innen elektrifisering av transporten:

– Der skjer det mye, og det er et område hvor vi har fått til mye i løpet av kort tid. Det er stadig flere som kjører elbil, og ladeinfrastrukturen øker. I tillegg pågår elektrifisering av andre deler av transporten, som ferger, båter, landstrøm og hybridløsninger på skip.

Privat kapital

Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i bransjeforeningen NORWEA mener at økonomien ofte setter en stopper for innovasjonen.

– Det er gode støtteordninger for nye teknologier, men mange havner i en dødens dal hvor prosjektet vil få utløst kanskje 50 prosent av Innovasjon Norge, men så får man ikke tak i de resterende 50 prosentene. Kraftselskapene som sådan har vel egentlig aldri hatt noen særlig kultur for å skulle utvikle noen ny teknologi. Det er ikke der man har kjernekompetansen, men det har vært gjort noen spredte forsøk. Det vi har spilt inn til ekspertutvalget for Grønn konkurransekraft, er at omsettbare skattekreditter kunne ha løst noe. Jeg tror det er den mest nærliggende løsningen vi har fremmet. Ellers har vi et godt virkemiddelapparat som på mange måter gjør en god jobb, men det er mangel på privat kapital. Det er neppe kraftselskapene som skal gjøre den jobben, men det er viktig å bygge opp et kompetansemiljø og legge til rette for et venturemiljø som fungerer i Norge. Det har vi ikke per i dag.

Infrastruktur - Programdirektør Øyvind Leistad i Enova mener at det over lang tid har vært investert lite i innovasjon. Foto: Erik Burås/Studio B13

Programdirektør Øyvind Leistad i Enova mener at det over lang tid har vært investert lite i innovasjon. Foto: Erik Burås/Studio B13

Direktør i Energi Norge, Kristin H. Lind, er ikke enig i at det står så dårlig til med investeringer til norsk forskning på energi- og klimateknologi:

– Kraftnæringen bruker betydelige midler på forskning på energi- og klimateknologi. Næringen har bidratt sterkt til å etablere flere av de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi. FME HydroCen skal levere ny kunnskap og innovative løsninger for norsk vannkraft, FME Cineldi skal bygge et smart energisystem for fremtiden og FME ZEN skal utvikle produkter og løsninger for nullutslippsområder i byene. Bare i disse tre FME-ene vil det forskes for over én milliard kroner over fem til åtte år. Kraftbransjen vil bidra med nesten halvparten av beløpet, forteller hun.

Lind påpeker også at vi de siste årene har sett en positiv trend for fellesfinansierte prosjekter, og at flere selskaper bidrar med egne prosjekter.

Det vi har spilt inn til ekspertutvalget for Grønn konkurransekraft, er at omsettbare skattekreditter kunne ha løst noe

– Men Energi Norge mener absolutt at det er rom for å øke forskningen ytterligere, kanskje spesielt på nettsiden. Det jobber vi iherdig for å bidra til.

Hun er ikke i tvil om at det er viktig at Norge er på ballen:

– Vi mener det er viktig at Norge følger med i timen og bidrar til å utvikle nye løsninger for mer effektiv energi- og klimateknologi. Dette vil gi oss kompetanse som landet kan eksportere, samt gode, trygge og effektive løsninger for innbyggerne. For å få til dette må myndighetene legge til rette for utvikling av ny teknologi og for at også eksisterende fornybarproduksjon kan utvikles og effektiviseres. I tillegg er jo bransjen stadig på jakt etter nye muligheter på egen hånd. Spesielt ser vi at utvikling av ny teknologi direkte mot sluttbruker er noe som får stadig større oppmerksomhet. Å ta i bruk en fleksibilitet som finnes ute hos kundene kan bidra til å effektivisere energiforsyningen ytterligere, uten at kundene opplever redusert komfort. Dette blir et spennende område framover.