– Hjernen skal brukes til skapende tenkning, ikke pugging

Av: Knut Werner Lindeberg Alsén | Publisert: 5. May 2017 | Kategori: Infrastruktur

– Hjernen skal brukes til skapende tenkning, ikke pugging

Foto: Erik Burås/Studio B13

Erik Jølberg forstod tidlig betydningen av tall og penger. Hans lange handelskarriere startet som frimerkehandler, i en alder av elleve år. Han er 73, og krystallklar. Han mener hjernen er et for fint instrument til bare å huske med. Den skal benyttes til skapende tenkning, og holdes i form med daglig avansert sudoku og meditasjon. Kroppen ivaretas med sunn mat.

Avtalen er å møte gründer og industrileder Erik Jølberg i TESS sitt hovedkvarter på Lierstranda like utenfor Drammen. Hos suksessbedriften som har gitt både Jølberg og selskapet en rekke priser, seinest i 2015 da han gikk til topps i kategorien handel under årets finale i den nasjonale konkurransen av ”Entrepreneur Of The Year”. Juryen mente at vekstskaperen gjennom ”sitt sterke personlige engasjement og strategiske beslutninger” hadde posisjonert virksomheten til en ledende aktør i sin bransje.

Tess-Gründer

Vi treffes i det fargeriktige lokalet, med grønne tilsnitt, som i sin tid tilhørte Intersport. Nå integrert del av monterings- og verkstedhallen med romslig mesanin, til montering av utstyr som leveres til blant annet oljeinstallasjonene på bunnen av kontinentalsokkelen over hele verden. På områder er Erik Jølberg selve personifiseringen av de suksessfulle offshore supply leverandørene som har vokst ved siden av den norske oljeseilasen. TESS har fra sin spede begynnelse levert nødvendige slanger og systemer til oljeindustrien. Med kontor i Stavanger drives denne virksomheten også i dag .

Tess-Gründer og eier Erik Jølberg trenger egentlig ikke noen introduksjon: ”Alle” vet hvem Jølberg er. Mannen som sammen med Olav Nygaard etablerte og bygget opp TESS til å bli en av de mest suksessfulle bedriftene i Norge. Det som sies om Jølberg er at han har nese for innovasjon, konsentrasjon og tilstedeværelse. Selv forteller han om det å lykkes og å utvikle mulighetene som oppstår gjennom tilfeldighetene. Han forteller at det å ha kontroll på detaljene er én av hemmelighetene til den enorme karrierereisen innovatøren, gründeren og bedriftslederen fra Lier har lagt bak seg.

Man skal alltid ha penger nok til bussen hjem

Jeg tas i mot av Jølberg, først med en personlig vandring gjennom bedriftshistorien og et industrianlegg med beskjedne, men svært bevisste arkitektoniske kvaliteter; detaljer og historiske referanser og et verkstedsinteriør med finmekanikk og materialteknologi som enhver med teknisk innsikt ville misunne.
Vandringen fortsetter gjennom et spekter av internasjonalt industrisamarbeid som er vokst ut fra en norsk forståelse av nanoteknologi, friksjonsløshet, motstand og spenninger i plast og gummi, ultra-finvevde rørsystemer med kvaliteter nesten som de beste sveitsiske urverk, produsert til et krevende marked i regulær endring og fornyelse.

Mens vi vandrer slår det meg at jeg gjester en bedriftsleder som gjennom en norsk oljegenerasjon har evnet å kombinere svært avansert ingeniørkunst, blant annet fra NASAs raketteknologi, med sunt og jordnært, lokalt bondevett til fordel for hundrevis av norske arbeidsplasser og norsk velstandsutvikling. Jølberg forteller engasjerende om det som også er historien om hans yrkesliv.

Lykkelig av penger?

Erik Jølberg er en landets rikeste menn: På opplevelser, arbeidserfaringer og kunnskap. Og penger. I 2015 var han i følge Kapital en av landets 400 rikeste, med en formue på 767 mill. Men slik har det ikke alltid vært.

– Blir man lykkelig av penger?

– Nei ikke nå lengre, svarer Jølberg kontant.

– Men jeg ble litt lykkeligere da jeg på syttitallet hadde fått nok penger til en lørdagskveld på kafeen ved siden av rutebilstasjonen i Drammen; i stedet for å ta med pølser fra i ei pølsebu på vei hjem til hybelen i Prins Oscars gate og en halv øl. Det var også et gjennomslag da jeg byttet fra papirduk til ordentlig duk på bordet, forteller Jølberg.

– Om lykke har jeg skrevet et dikt som slutter slik: ”Og målet er lykkes å lykke”. Diktet tar for seg at lykken kommer automatisk til oss når vi lykkes. Lykkes vi sammen, kan vi glede oss sammen, sier han, og understreker at diktets tittel er «Drivkraften».

Å lykkes er en viktig drivkraft hos deg?

Infrastruktur - Gründer Erik Jølberg tok til seg lærdom gjennom hele oppveksten, og fikk trenet opp hjernen fra han var liten, av familien og det eldre tvillingparet på nabogården.Foto: Erik Burås/Studio B13

Gründer Erik Jølberg tok til seg lærdom gjennom hele oppveksten, og fikk trenet opp hjernen fra han var liten, av familien og det eldre tvillingparet på nabogården.Foto: Erik Burås/Studio B13

– Ja! Hvis jeg ikke lykkes har jeg ikke noe her på jobben å gjøre. Så enkelt er det.

– Er det ganger du ikke har lykkes?

– Nei. Men det er noen mindre vesentlige valg jeg gjerne skulle endret på. Og, hvis du ser hvor langt TESS har kommet i dag, er det ikke gjort så mange gale valg. Men kursendringer har vi gjort, forteller han.

Kursendring

TESS ble stiftet onsdag den 10. Juli i 1968. Mandag 2. september samme år åpnet Erik Jølberg og kompanjongen Olav Nygaard en slangebutikk i en gammel stall i Drammen, som forhandler for sin tidligere arbeidsgiver Gummi A/S k. Lund & Co (nå Dunlop Hi.Flex). Til sammen hadde de skrapet sammen de 10.000 kronene som var nødvendig til aksjekapitalen. Året etter var omsetningen oppe i 480.000 kroner. I 2015 omsatte TESS-firmaene for 2,73 milliarder norske kroner. Det er sannsynlig at omsetningen i 2016 vil passerer 3 – tre- milliarder.

– Vår første kursendring var i 1976. Da hadde vi oppnådd så stor markedsandel lokalt i Drammendistriktet at vi måtte utvide for å forhindre stagnasjon. Da startet vi opp med salg av verktøy, til de samme kundene vi hadde solgt slanger til. I 2007 la vi om kursen på nytt, fra å være et rent handelsfirma til å utvikle tekniske løsninger, med ansettelser av teknisk personale på høyt ingeniørnivå. I 2016 endret vi strukturen på nytt, forteller Jølberg.

I løpet 2016 samlet TESS alle firmaene under en konsernparaply. 11 regioner ble samlet i fire nye og den sentrale kjernevirksomheten med slanger, produkter til drift og vedlikehold. Lager og logistikk er sentralt samlet i TESS Logistikk as.

– Som 26-åring traff du traff Olav Nygaard, som du fra da av arbeidet tett sammen med, inntil han døde for to år siden. Hvordan beholder man i live et slikt livslangt arbeidsfellesskap?

– To ting. Kunsten å innrømme at man har feil selv om man er overbevist om at man har rett. Og så delte vi kontor sammenhengende i 40 år, sier han. Samarbeidet mellom dem betydde alt for utviklingen av TESS, for hverandre personlig og for bedriften.

Ta av seg frakken

I de senere årene setter Jølberg stor pris på å koble helt av, noe han gjør best på hytta. Her kan han stikke fingrene i jorda, kjenne etter hvor han kommer fra.

– Jeg liker å få møkk under neglene, oppvokst på gård i Lier som jeg er. Å koble av er å jobbe med noe helt annet. På hytta dyrker jeg poteter, jordbær, tomater og gressløk – og er ute på sjøen og fisker, mest makrell. Der ute er jeg helt i andre verdener.

Makrell betyr mye for Jølberg, som er en forlengelse av livet, med mye Omega 3. I sommerhalvåret spiser han minst én til to makrellmiddager i uka. Om vinteren går skiturene i Liers kjente skiløyper. Skigleden er blitt til engasjement blant dem som løfter fram Norges første skikonge, Thorleif Haug, og sponsorinnsats for Hauer`n 2017. Han topper det hele med meditasjon, en teknikk han lærte for mange år siden.

– Det er viktig å ta av seg arbeidsfrakken, å spenne av seg jobben. Derfor skal jeg jobbe til jeg er 104 år. Da blir det en liten hvilepause et års tid for å finne ut hva jeg skal gjøre etterpå, spøker han.

Det er viktig å ta av seg arbeidsfrakken, å spenne av seg jobben. Derfor skal jeg jobbe til jeg er 104 år

– Hvorfor 104?

– Siden de fleste ville tenkt 100, sier jeg 104 siden jeg tenker lengre enn de fleste. Latter.

– Slik tenkte vi i TESS i 1988, forteller Jølberg, da vi satte oss som mål å selge for vår første milliard. Målet var 2001. Alle på den tiden snakket om tusenårsskiftets slutt. Vi ville tenke lengre. Milliarden passerte TESS i 2000, sier han.

– Du ligger alltid et hestehode foran de andre?

– Det ligger i opplæringen jeg får når jeg besøker USA, der jeg jevnlig er på skolebenken for å oppdatere meg på industriell markedsføring. Når jeg kommer tilbake vet jeg hva som kommer til å skje i Norge i fremtiden, uten at jeg vet når det skjer. Men jeg følger det amerikanerne sier, at det er kort avstand mellom ”the leading edge” og ”the bleeding edge”. Dette har jeg hele tiden i bakhodet. Man må passe seg for å ikke gå ut på for dypt vann. Man skal aldri satse mer enn at man har råd til å tape alt. Dette var noe jeg lærte på travbanen, da jeg spilte på hester – det å styre penger. Man skal alltid ha penger nok til bussen hjem, forteller Jølberg.

– Du likte gambling. Anbefaler du andre å gamble?

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg kan masse om gamling. TESS importerte spilleautomater i sin tid og jeg kan spille poker. Men jeg vil aldri lære det spillet bort til noen som kan bli veldig gode, som barnebarna mine. Det er jo de som tror de er gode som taper mest. Når det er sagt, har det vært greit for meg å ha med gamblingkunnskaper i livet. Det handler om strategisk tenking, sier han. I tillegg spiller selvfølgelig Jølberg både sjakk og bridge.

– Okey?

– Ja! Strategi er noe jeg benytter meg av når jeg kommuniserer med kunder. De får som regel to alternativer, slik at kunden selv kan velge. Dette gjør vi også med produktutviklingen. Vi arbeider alltid parallelt med to produkter og to leverandører samtidig. Den som er raskest fortsetter vi med. Vi gir alltid kunden et valg, basert på alternative kvaliteter, og så slipper kunden å ringe en annen leverandør, forteller Jølberg og smiler.

Jølberg ligger langt foran de andre fordi han er en svamp på kunnskap. Og så er han norgesmester i notater. Han noterer alltid, i alle møter som ikke er personrelatert. Jølberg mener metodikken man lærer på skolen i dag er den samme som for 40 år siden. Det er bare satt nye ord på dette, pluss en rivende utvikling innen datateknologi. Hans utgangspunkt for bruk av notatteknikk er at han mener hjernen først og fremst skal benyttes til å tenke med, ikke pugge og huske all verden. Jølberg snakker om evne til skapende tenkning.

– Ja, det har jeg. Takket være at jeg stimulerer hjernen med sudoku hver kveld, og er meget fornød med å komme meg gjennom ”Hjerterå”, den høyeste vanskelighetsgraden på sistesiden i Dagens næringsliv, sier han. Middels tar han glatt.

– Jeg studert på BI, på kveldstid over to år. Men utdanningen min startet på jobb nummer to etter jernbanen, der jeg traff Nygaard. Sjefen mente jeg måtte skaffe meg utdannelse ut over det halve året på Gjerdes Handelsskole i Drammen, etter minstekravene for å få handelsbrev, sier han. Etter hvert ble det Norges innkjøperskole, grunnkurs og fagkurs i markedsføring og BI på midten av 70-tallet.

– Hvordan er Jølberg skrudd sammen?

Selv forteller han at Erik Jølberg ble født (1942) enebarn, med sunt bondevett fra gårdsvirksomhet i Lier. Han tok til seg lærdom gjennom hele oppveksten, og fikk trenet opp hjernen fra han var liten, av familien og det eldre tvillingparet på nabogården. Hjemme løste de kryssord og drev kortspill. Når han handlet for bestemoren regnet de på forhånd hva varene kostet, slik at han visste svaret før han dro til meieriet og kjøpmennene Bjørnstad og Erikson tok frem blyanten de hadde bak øret og startet summeringen.

Infrastruktur - - Jeg kan masse om gamling. Foto: Erik Burås/Studio B13

- Jeg kan masse om gamling. Foto: Erik Burås/Studio B13

Jølberg samlet på frimerker, og lærte tidlig forskjell på kvalitet og kvantitet. Han utviklet en evne til å se etter og studere detaljene (trykkfeil). Øynene hans er ennå i dag magneter etter feil.

– Dette har jeg fra frimerkesamlingen, der jeg alltid så etter feil, etter de som hadde større verdi. Jeg samlet frimerker fra elleve- tolvårsalderen, og begynte tidlig å handle med disse. Jeg utviklet en smart logistikk – uten å vite hva jeg gjorde den gang. Jeg hadde alliert meg med et stort forlag i England og tok forskuddsbetaling når de gav ut nye frimerkekataloger og solgte nye frimerker. Jeg sendte pengene over og behold resten, og så fikk ”kundene mine” katalogene sendt direkte hjem, forteller han.

Men dette satte lensmannen stopper for. En dag han banket på døra. Aschehoug forlag likte ikke at han solgte kataloger, siden de hadde norgesagenturet på noen av frimerkekatalogene som Jølberg omsatte. Frimerkehandelaktiviteten ble nedlagt. I dag ligger frimerkesamlingen forvart i en bankboks.

Norges statsbaner

Hvis Jølberg hadde utdannet seg på nytt ville det blitt noe innenfor handel i kombinasjon med jus. Han har evne til analytisk, eller skapende tenkning, som han selv kaller det. Jølberg har evnen til å arbeide svært systematisk med store hauger med dokumenter på samme tid, og strukturere disse for å komme fram til løsninger.

– Jus ville vært et alternativ, men utgangspunktet mitt var stasjonsmester, forteller han.

Jernbanen var hans første karriereplan. Drømmen innenfor realitetene var stasjonsmester i Drammen, men han ønsket seg gjerne Vestbanen. Den unge Jølberg startet som sesongbud på Norges Statsbaner i 1957 med 13,30 kroner dagen. Jernbanen la grunnlaget for hans nøyaktighet og han var ansatt i fem år.

Jølberg sluttet i NSB fordi han til tross for at han var minst like flink som de andre som kom inn og hadde ansienniteten i orden, ikke kom inn på Jernbaneskolen, selv etter mange forsøk. Han hadde ikke partiboka i orden. Han var ikke medlem i fagforeningen.

– Jeg hadde ingen erfaring med politikk og kunne ikke forstå at man under tvang måtte melde seg inn et eller annet sted for å komme inn på Jernbaneskolen, forteller han.

Etter hvert tok han arbeid som salgssekretær hos Gummi A/S K. Lund&Co. Her traff han Olav Nygaard som var selger, og her startet tankene om egen bedrift, og innimellom ble det tid til spill på hester. Ved side av Jølberg satt en mann som kunne mye om hester, og som seinere ble redaktør av Trav og galopp.

– Nygaard og jeg kommuniserte godt og støttet hverandre i arbeidet, han ute og jeg inne.

Kvinner

I 2015 omsatte TESS for 2,73 milliarder kroner, og hovedparten av overskuddet går tilbake til bedriften. Er årsaken at TESS ønsker å være uavhengig av banker og forsikringsselskaper?

– Ja, og så er det fordi at jeg skal slippe ligge på kne for kvinner. To ganger er nok, forteller Jølberg med glimt i øye. – Den ene var da jeg fridde og ville gifte meg. Andre gang var foran Rogalandsbankens den gang kjente kvinnelige banksjef! Jeg var i alle fall desperat andre gangen, sier han og ler. Årsaken var at dataanlegget hadde gått i stå, og det var usikkert når det kom opp. Hvis vi ikke fikk det i gang fikk vi ikke fakturert og ville mangle 4 millioner per uke i inntekter. På knærne ba Jølberg om utvidet kassakreditt og et ekstra lån.

– Den var seig. Da vi kom over den kneika, ble vi enige om å aldri mer å bli avhengige av verken banker eller forsikringsselskaper.

Offentlige anskaffelser

– Den norske kronekursen er kraftig svekket, noe som har gitt TESS mindre resultat. Hva er din kommentar til kronekursen som svinger så mye?

– Det er greit så lenge disse svingningene betyr likt for alle i dette landet. Vi må bare gjøre det beste ut av det. Nygaard og jeg bestemte tidlig at vi ikke skulle bedrive skatteplanlegging. Vi skulle betale skatt der vi tjente penger, og ville styre virksomheten med god markedsføring, salg og utvikling.

– Vi konkurrerer med store utenlandske konsern som har større markeder enn oss. Men vi har ett stort fortrinn: Nærhet til kunden er nøkkelen til vår suksess. Vi heiser det norske flagget med stolthet, og viser at vi er helnorske. Men vi opplever at det ikke alltid har noen effekt, blant annet med en leveringsavtale til Forsvaret som vi ikke fikk. Den gikk til et utenlandsk selskap og det eneste kriteriet som lå til grunn var pris, forteller han.

Denne utviklingen synes ikke Jølberg noe særlig om. Han mener det er ille at det norske forsvaret ikke greier å regne ut at hvis tildelingen hadde gått i norsk favør, ville Staten bidratt til å opprettholde norske arbeidsplasser og fått tilhørende skatteinntekter. Jølberg mener at det er på denne måten myndighetene bidrar til at det norske samfunnet blir fattigere. Man prioriterer ikke egne arbeidsplasser. Jølberg mener det offentlige kunne gjort noe med dette, slik som bl.a. Telemark Fylkeskommune gjør med ordningen Innovative offentlige anskaffelser, der man tar inn en setning om å prioritere å handle lokalt og på den måten støtter norske arbeidsplasser.

Infrastruktur - Jølberg ligger langt foran de andre fordi han er en svamp på kunnskap. Foto: Erik Burås/Studio B13

Jølberg ligger langt foran de andre fordi han er en svamp på kunnskap. Foto: Erik Burås/Studio B13

– Hva ville du endret?

– Jeg ville endret reglene for offentlige anskaffelser. Hvis EØS hindrer dette, kan det jo tenkes at Norge kan kutte noen bånd. Vi klarer oss bra nok alene, gjør vi ikke? Jeg er motstander av at Norge skal være medlem av EU, uten at jeg er medlem i noe parti. Jeg mener rett og slett at Norge gjennom tidene har hatt for dårlige forhandlere når avtalene er inngått. Vi har et dyktig statsapparat, som jeg selv har møtt, men som forhandlere i Europa har vi ikke vært gode nok. Etter min mening hadde vi greid oss uten disse avtalene. Disse binder oss for mye opp, i stedet for å ta mer hensyn til våre egne interesser, sier Jølberg.

Næringsklynger og vannkraft

Oppgraderingen av de norske vannkraftverkene er det siste store klyngeprosjektet Erik Jølberg har engasjert seg i. Foruten TESS har han vært en av de sentrale driverne av næringsklyngen Subsea Valley, som på det meste hadde om lag 235 bedriftsmedlemmer. Senere har han blitt kontaktet av frukt- og bærprodusenter på Østlandet for å bidra med kunnskaper og fødselshjelp til en ny næringsklynge som fikk arbeidstittelen ”Strawberry Valley”.

– Klynger er spennende. De føder nye ideer. Klyngekultur handler om å være flere som er sammen om noe. Water Valley er en slik idé, og man skal være takknemlig for at den indre skaperkraften virker i oss, sier han.

Ambisjonen med Water Valley som Jølberg sammen med entreprenør Albert Kr. Hæhre tok initiativet til og i dag leder, er å etablere en verdensledende næringsklyngen innen vannkraft for vannkraftinteressenter i Norge og utlandet, øke verdiskapingen til medlemmene, tilrettelegge for kompetansefremmende aktiviteter, økt konkurransekraft og legge til rette for møteplasser. (Les mer om Water Valle i Samferdsel & Infrastruktur nr 14).

Må bruke Nordsjømodellen

Water Valley mener at ved en effektivisering av kraftverkene, vil man kunne øke kraftproduksjonen med gjennomsnittlig 35 prosent, og det finnes eksempel på at kraftmengden fra det samme vannet er økt med hele 55 prosent (Embretsfoss). Årsaken til at kommunene ikke vil være med på slike oppgraderinger skyldes at kraftkommunene ikke har penger selv til de nødvendige investeringene som må på plass for å utnytte denne potensielle kapasiteten. Jølberg mener at nasjonalt er det et oppgraderingsbehov på om lag 200 – 240 milliarder på Norges vannkraftanlegg. Dette kan ikke de lokale offentlige ta på egen hånd. Lokale politikere prioritere heller skoler, barnehager og eldreomsorg, og lar vedlikeholdet på kraftverkene bli forsømt.

Han mener at den eneste muligheten for å få i gang oppgraderingen er at man slipper til private investorer, som kan leie hjemfallsretten på samme måte som private selskap leier blokker i Nordsjøen. Tankene Jølberg legger til grunn er at man overfører kunnskap, erfaringer og teknologi fra norsk oljeindustri til vannkraftindustrien.

– Hvis man skal få med store nok investorer på dette nivået, mener jeg man må slippe til både norsk og utenlandsk kapital, på samme måte som man har gjort i alle år med norsk oljeutvinning og nå vindkraft. Norge har god erfaring med tildeling av blokker og konsesjoner, metoder som blir kopiert i utlandet, blant annet i Brasil. Det samme mener jeg norske myndigheter bør gjøre med norsk vannkraft. Norske kommuner taper ingenting og har ingenting å frykte. De vil bare få pengene på en annen måte. Ved å bruke nordsjømodellen vil kommunen ha sine faste inntekter i 20- 40 år framover, og vi blir sikret at det blir bygget ut og modernisert under full kontroll.

– Hvis man er redd for at leiekontraktene mellom de store selskapene som deltar og kommunene blir for kompliserte, er det kanskje smartere at leien og utbetalingene går via Staten og så til kommunene, forutsatt at man stoler på skiftende Storting og regjeringer, sier han.

Dikter eller gründer

Jølberg fikk noen ufrivillige måneder fri fra jobben, som skyldes høyt arbeidstempo, uregelmessig og ensidig kosthold. Han ble sykemeldt. I løpet av denne tiden endret han til en alternativ livsstil med helsefremmende ernæring og utforskning av sine litterære evner, som hadde vokst fram i voksen alder.

– Under sykeperioden levde jeg ut litt av dikterårene mine. Dette var en svært inspirerende og lærerik tid, med direkterespons over bordet på litterære tekster jeg ikke hadde hatt tid til tidligere, og det av både profesjonelle og håpefulle diktere. Tiden gikk og jeg skrev mer. Så sa en vismann at nå kunne jeg velge om jeg ville bli dikter eller fortsette i TESS, og føyde til: ”Din kunst er TESS”. Dette var så fint sagt at det ble en selvfølge å gå tilbake til TESS.

Meditasjon

TESS har eget rom for meditasjon, som alle kan benytte. Rommet benyttes også til samtaler mellom enkeltansatte, eller når de ansatte ønsker å snakke alene med Jølberg.

– Jeg er ikke som de systematiske mediterende, men bruker meditasjon på samme måte som andre bruker svømming. Jeg tar meg en svømmetur når jeg har lyst og vet samtidig at når jeg er i fare svømmer jeg da også. Dette gjør at eksempelvis reisene mine blir bedre, som når jeg flyr.

***

Avtalen med Erik Jølberg er dessverre over. Før vi skilles tas det noen få fotografier inne på kontoret, der Nygaards skrivebord står ennå.

”Og målet er lykkes og lykke”.