Feministisk urbanisme

Av: Knut Werner Lindeberg Alsén | Publisert: 27. Dec 2016 | Kategori: Infrastruktur

Feministisk urbanisme

Engblom har over mange år vært opptatt av genusperspektivet i arkitektur og byplanlegging. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Feministisk urbanisme handler om å tenke helhetlig i den fremtidige byutviklingen; å tenke på byen som like tilgjengelig for kvinner og barn som for menn. – For meg koker dette primært ned til trygghet i byrommet. Det blir lite demokratisk når jenter og kvinner som vil ferdes fritt i byen opplever seg utrygge, sier arkitekt og urbanist Sissel Engblom.

I 2014 presenterte fem ledende kvinnelige arkitekter i England sine visjoner innen arkitektur, urban planlegging og urbant landskap på arkitekturutstillingen Urbanistas i London. Utstillingen tok utgangspunkt i utvikling av britiske byer, som inkluderte post-industrielle distrikter og forsteder, offentlige parker, elvelandskap og steder med historisk, kulturell og arkeologisk betydning. Gjennom innovative, langsiktige prosesser arbeidet arkitektene med utviklingen av lokale, moderne, urbane behov i fremtidens byer. Utstillingen regnes som banebrytende, der bidragsyterne la stor vekt på sosial og – såkalt en romlig bærekraftsramme.

– Urbanistas var svært viktig. På denne utstillingen tenkte fem innovative kvinnelige arkitekter, by på en ny måte. Dessuten tok de i bruk begrepet ”den romlige bærekraften”, som er en tilnærming og viktig utvidelse av det tradisjonelle, tredelte bærekraftbegrepet. Et begrep de færreste har forstått, annet enn benyttet som et politisk, tomt fyllord, sier Engblom.

Oppholde seg i by uten frykt

Engblom har over mange år vært opptatt av genusperspektivet i arkitektur og byplanlegging. For henne handler feministisk arkitektur først og fremt om å ta tilbake byrommet, slik at kvinner i alle aldre og barn kan oppholde seg i byen ikke bare på en trygg måte, men med høy kvalitetsopplevelse.

Infrastruktur - Engblom mener at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form for estetikk eller utforming bygg. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Engblom mener at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form for estetikk eller utforming bygg. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Jeg mener det grunnleggende i all arkitektur og byplanlegging handler om at det er en vekselvirkning mellom det fysiske rommet og mennesket, der de påvirker hverandre. Eksempelvis er vårt demokratiske samfunn basert på likeverd, likestilling, tilgjengelighet og frihet fra vold og diskriminering. Alt dette påvirker og påvirkes av arkitekturen og bygrepene vi velger, sier hun.

Sissel Engblom leder urbanismeavdeling i LINK Arkitektur, en helt ny Skandinavisk satsning som heter Urban LINK. Hun har deltatt i store utviklingsprosjekter som Regjeringskvartalet for Statsbygg, byutvikling på InterCity Vestfold for Jernbaneverket og byutvikling på Majorstuelokket. I over 10 år ledet hun prosjekteringen av flere pilotprosjekter for bærekraftig byutvikling i Västra Hamnen i Malmö. Engblom er utdannet sivilarkitekt, vokst opp i New York og London, yrkesaktiv arkitekt i Norge, Sverige og Danmark. Hun er en etterspurt foredragsholder, har mottatt internasjonale priser, er utdannet BREEAM Community Assessor og styremedlem i Norges Forskningsråd. Nå er hun opptatt med å bygge kunnskapsbroer mellom de nordiske land ved å etablere Urban LINK team i Oslo, Stockholm og København.

Menneskefiendtlig

Engblom mener at utviklingen av byene alt ofte blir drevet fram med bygging av ikoniske hus og næringsbygg med lange, menneskefiendtlige fasader, sterile parkeringshus og mørke underganger, oftest på gutters og menns premisser. Hun mener dette har skapt en lite tilgjengelig bystruktur og romlighet, med kvinnefiendtlige byrom, der jenter og kvinner føler seg utrygge. Men dette gjelder nok flere grupper, som eldre og barn.

Ser man nøye etter i det moderne bylandskapet i Norge, er det etablert mange byrom som legger til rette for fremvekst av lyssky kulturer, der kvinner føler seg utrygge og som de unngår

– Ser man nøye etter i det moderne bylandskapet i Norge, er det etablert mange byrom som legger til rette for fremvekst av lyssky kulturer, der kvinner føler seg utrygge og som de unngår. Jeg kjente dette selv på kroppen da jeg flyttet fra Sverige til Oslo. Hver dag det første året måtte jeg passere Vaterlandsplassen i Oslo, til og fra jobben. Særlig på kveldstid opplevdes denne plassen og passasjene under Vaterlandsbroen som utrygge og alt annet enn et hyggelig sted for kvinner, forteller hun.

Feministisk urbanisme

Feministisk arkitektur og byutvikling er aktuelle begrep og mye benyttet blant svenske forskere, arkitekter og offentlige byplanleggere, til å utforske hvordan, med hjelp av feministiske teorier om arkitektur og byplanlegging, vi kan skape mer likeverdig og demokratiske byer.

Professor i kritiske studier i arkitekturen, Katja Grillner ved Den Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), mener at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form eller et utseende, eller om resultatene i en bestemt arkitektur, men om arkitekter og byplanlegger som har med seg feministiske teorier og metoder inn i arbeidet sitt. Det kan omfatte å stille spørsmål ved hvem som har innflytelse over hvordan byen er bygget, og hvordan ressursene fordeles.

Gruppen rundt Grillner er opptatt av hvordan samfunnet tildeler ressurser, der gutters og menns ønsker og behov er ekstremt overrepresentert. Feministisk byplanlegging og arkitektur handler om hvordan man etablerer offentlige rom og plasser som gir jenter og kvinner mer plass, i tillegg til maktkritikk med en feministisk tilnærming , som er dialog. De svenske forskerne er opptatt av hvordan kvinner kan tas med tidlig og bli medskapere, ved at deres erfaringer og ønsker tas med i tidlige faser under byplanleggingen. Det blir gjort ved å inkludere de i feltstudier og dialogrunder i prosjektet Praxagora, der utbyggingen av Husby sentrum er del av prosjektet. Et av spørsmålene i Praxagora-prosjektet er hvilke steder som oppfattes som trygge og utrygge.

Infrastruktur - - Min innfallsvinkel med feministisk urbanisme baserer seg på å skape fremtidig byrom der jenter og kvinner følger seg trygge, sier Engblom. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

- Min innfallsvinkel med feministisk urbanisme baserer seg på å skape fremtidig byrom der jenter og kvinner følger seg trygge, sier Engblom. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Jeg har stor respekt for forskningen som fag, men jeg mener at dette blir en altfor teoretisk og programmessig tilnærming til byutviklingen. Min tilnærming er å hele tiden være oppmerksom på det unike i stedet og brukernes behov. Det er de som skal tilfredsstilles i utviklingen av de fysiske omgivelsene. Som arkitekt er det min oppgave å skape de arkitektoniske rammene for utbyggernes liv og opplevelser. Mine teorier kan ikke fryses som statiske instrumenter som skal stå i sentrum for en dialog. Dette faget er dynamisk, komplekst, tverrfaglig og i stadig utvikling. Nå er det for eksempel viktig å utvide byutviklingsfaget, eller urbanisme som jeg heller liker å omtale det, til å inkludere mer forståelse om den romlige bærekraften; hvordan vi beveger oss og møter hverandre i hverdagen. Feministisk urbanisme handler om å gi kvinner og jenter plass i byrommet, fordi kvinner og barn tilfører byen gode og viktige kvaliteter, som vil gjøre byene og tettstedene våre bedre for alle, forteller hun.

Engblom er enig at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form for estetikk eller utforming av bygg. Hun mener det heller ikke finnes bestemte svar på selve prosessen bak utformingen. Bak ligger andre prinsipper til grunn, der trygghet er en av de viktigste.

Øyne som ser

– Min innfallsvinkel med feministisk urbanisme handler om å skape fremtidige byrom der jenter og kvinner følger seg trygge. Her har vi mye å lære av utviklingen av de samfunn som har gitt kvinner og barn en naturlig plass i byrommet, slik man finner på de mindre torgene i Hellas og Italia. Der kan gamle tanter og ungdommer sitte på benker og skravle og slappe av. Samtidig må man inkludere dagens og fremtidige trender knyttet til de nye behovene hos moderne kvinner i dag, sier hun.

– I dag har jenter egen økonomi og er mye mer ute og handler for opplevelsen og det sosiale. De bruker byens butikkgater og serveringer i langt større grad enn før. De fleste bor i byer i dag, og dette øker. Derfor endres bruken av byen. De moderne kvinnene vil ha byrom med korte avstander til steder der de kan dekke de fleste av behovene de har. Jeg tror det er derfor Aker Brygge vil fortsette å være mer attraktiv i fremtiden, enn Bjørvika. Å blande boligmiljøer, ulike butikker, utsteder, rekreasjon, skala på uterom, kunst og grønne parker tilhører fremtiden, mener hun.

Engblom mener at gode byrom har øyne som ser, litt som nabokjærringa som følger med på hva som hender og kan varsle hvis noe skjer. Dette skaper trygghet. Eksempelvis at man legger en kafé i nærhet av en lekeplass i byen, slik at mor eller far kan få seg en kaffe og være sosiale, og samtidig kan følge med på barna som leker. I København by finnes det et titalls lekeplasser i bykjernen. I Oslo er det bare to.

I dag har jenter egen økonomi og er mye mer ute og handler for opplevelsen og det sosiale, de bruker byens butikkgater og serveringer i langt større grad enn før

– I altfor stor grad legger vi opp til aktiviteter på guttas premisser, som liker konkurransesport med et publikum til stede. Man tror at skateboardramper er det ideelle urbane, bortgjemt ved en parkingsplass, eller under en mørk bro som likevel skaper stor støy. Å ta likestillingen inn i byplanleggingen er å legge til rette for jenters møteplasser, som gjerne er i mindre skala og trygge. Disse arealene er også velegnet for eldre og barn, og kan fordeles som flere møteplasser utover en bystruktur i stede for å samles til en eneste arealkrevende gressplen for ballsport.

I prosjektet til de svenske forskerne trekkes kvinnenes historier fram, som grunnlag i fremtidig byplanlegging, for at deres opplevelse av å bo og bruke byen skal være med i utviklingen. Man snakker om makthierarkier i uteområdene. Det finnes arkitektur som er direkte kvinnefiendtlige, derfor er det viktig å utvikle byrom der kvinner kan våge å delta og påvirke gatebildet.

Ikke bare menns preferanser

– Byens arkitektur kan ikke lengre bare utvikles på menns preferanser. Vi kan ikke ha rom der det kan utvikles kulturer som skremmer kvinnene bort, enten det er lyssky virksomhet eller kulturelle miljøer som ikke ønsker kvinner i byrommet. Dette har blitt et forskningstema i Sverige, der man ser at nabolag med mange nye nasjonaliteter trenger å finne en bedre balanse, i et byrom som tiltrekker seg ansamlinger av menn som med fiendtlige blikk skremmer bort kvinner.

– Å skape uterom der slike makthierarkier i uteområdene kan vokse fram skal vi ikke skape i fremtiden, det er lite demokratisk i et land som vårt, uansett hvilken kultur den enkelte stammer fra. Jenter og kvinner har en rett til å ferdes fritt i byen, og oppleve seg trygge. Derfor trenger vi en innovativ kvinnelighet inn i arkitekturen og byutviklingen, altså den holistiske urbaniseringen som skjer i vår samtid, sier Engblom.