Byggeprosjekter kan gå i grus

Av: Thor Lynneberg | Publisert: 3. Feb 2017 | Kategori: Infrastruktur

Byggeprosjekter kan gå i grus

Foto: Erik Burås / Studio B13

Det er opp til seks års ventetid på konsesjon for utvinning av blant annet pukk og grus. Direktoratet for mineralforvaltning frykter at store infrastrukturprosjekter kan bli forsinket.

– Organisasjonen er veldig hardt presset. Hvis vi ikke greier å få bukt med denne køen, risikerer vi at store infrastrukturprosjekter kan bli forsinket. Det kan få store konsekvenser, forteller direktør i Direktoratet for mineralforvaltning, Randi Skirstad Grini.

– Byggeråstoff er noe samfunnet har stort behov for, og som vi tar ut i et veldig stort volum. Det har lenge vært litt underprioritert. Pukk og grus utgjør en stor del av bergverknæringen, og det er en svært viktig ressurs. Det er egentlig helt avgjørende for alt mulig annet innen byggenæring og infrastruktur. Det er sentralt for øvrig samfunnsliv.

Køen kom med ny minerallov

Det kan ta opp til seks år å få konsesjon for uttak av pukk og grus i Norge. Køen er kommet som en følge av innføringen av en ny lov i 2010. Flere gamle lovverk ble samlet i én lov, mineralloven. Det nye er at også utvinning av byggeråstoff ble konsesjonspliktig. Det betyr at også uttak av pukk og grus, med et volum på totalt 10 000 kubikk, nå er konsesjonspliktig.

– Bergvesenet hadde tidligere kun ansvar for å følge opp de ulike konsesjonene, mens andre myndigheter tildelte konsesjonene. Med Mineralloven ble Bergvesenet gjort om til et direktorat, som både fikk ansvar for å tildele konsesjon, og å gjennomføre tilsyn. Med alle virksomhetene som var underlagt loven, og spesielt med byggeråstoff, ble ansvaret og volumet veldig mye større enn hva Bergvesenet tidligere hadde. Det store omfanget av særlig pukk og grus var nok litt overraskende.

Merarbeid og mye etterslep

Det har eksistert en overgangsordning på fem år, fra innføringen av loven. Tanken var at det skulle være tid nok til at alle virksomheter som er konsesjonspliktige skulle få anledning til å søke, og få tildelt konsesjon.

– Dessverre var det slik at det ikke var et krav å ha konsesjon innen utgangen av overgangsordningen. Det var imidlertid et krav om å ha søkt. Vi opplevet derfor at mange virksomheter utsatte søknadene sine – mange opplevde det som merarbeid – og utsatte det til siste halvår i den overgangsordningen som løp ut ved utgangen av 2014. Særlig de siste to månedene fikk vi mange søknader. Det er årsaken til at køen er blitt så lang. Volumet har økt, organsasjonen var nok heller ikke helt rustet til å takle oppgaven. Vi så nok ikke helt volumet ved innføringen av den nye loven. I tillegg er mange søknader mangelfulle.

De fleste søknadene omfatter pukk og grus, og veldig mange av dem omfattes av overgangsregelen. Dermed har virksomhetene det gjelder også fått en utsatt frist fra direktoratet til å drive som før inntil en konsesjon eventuelt går ut.

– Det er bra at byggherrer er bevisst kravet om konsesjon for å kunne ta imot masse, men på sikt ser vi at dette kan ha konsekvenser for konkrete byggeprosjekter. Vi har også utfordringer fordi det er en hel næring som skal forholde seg til et nytt regelverk. Det er for eksempel ikke likebehandling, dersom noen har andre krav enn de øvrige over en lengre periode.

Viktig med god driftsplan i søknaden

Skirstad Grini anslår at konsesjonskøen er opp mot seks år akkurat nå, med den kapasiteten og den produksjonen de greier internt i direktoratet.

– Det inkluderer også det volumet vi venter i forbindelse med nye uttak. Køen blir ikke mindre for hvert år, fordi vi har et tilsig av nye søknader i tillegg til etterslepet. Vi har fått økte bevilgninger de siste tre årene, og vi har doblet kapasiteten vår, men vi har fortsatt behov for ytterligere vekst. Vi ser på muligheter for å effektivisere og forenkle. Vi har allerede redusert behandlingstiden. Vi er nødt til å tenke smart fremover, og arbeider for å finne mer effektive løsninger. En viktig faktor her er digitalisering.

Hva kan aktørene i næringen selv gjøre, for å få fortgang i prosessen?

– Det er et paradigmeskifte at vi nå har en lov der det tidligere ikke var noen regulering. Det vi spesielt etterlyser i en søknad er en driftsplan. En godt dokumentert driftsplan er ofte flaskehalsen. Vi vil vite hvordan virksomhetene har tenkt til å drive. Planen skal fortelle oss at søker har kompetanse, og er skikket til å utvinne ressursene. Planen skal vise at utvinningen skjer på en god måte, og at det er en god plan for oppstart og avslutning av driften. Her er det absolutt rom for forbedring. Får vi en veldig god søknad, som er komplett ved førstegangs behandling, går vurderingen langt raskere.