Ingen kan klare seg alene i Arktis

Publisert: 13. Jan 2016 | Kategori: Havn

Ingen kan klare seg alene i Arktis

Beredskapsdirektør Johan Marius Ly / Foto: Kystverket.

Det hjelper ikke stort å sitte i riktig ende av båten om den først er lekk. Slik er også situasjonen i Arktis. Vi kan aldri få en god beredskap om ikke samarbeidet fungerer godt mellom de arktiske statene, miljøorganisasjonene og næringsinteressene, mener Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket.

Kronikk om oljevernberedskap i nordområdene av beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly

Arctic Frontiers konferanse

Under konferansen Arctic Frontiers, som finner sted i Tromsø om få dager, blir vårt behov for samarbeid på tvers av ulike interesser tydeliggjort. Som beredskapsdirektør i Kystverket, der hovedfokus er god oljevernberedskap og beskyttelse av vårt sårbare miljø mot akutt forurensning, ser jeg hvor vi har vår styrke og hvor vi har problemstillinger som bør bekymre.

Uten beredskapsanalyser, planverk og øvelser ville situasjonen gitt grunn til stor bekymring. Men heldigvis har operatørselskap, og vi som statlig fagetat, jevnlige øvelser. Her trener vi på hva vi må gjøre om det verst tenkelige inntreffer. Samarbeidsevner og fagkunnskap blir testet, forbedringspotensiale avdekket slik at vi gjennomfører neste øvelse eller håndterer neste ulykke på best mulig måte for å begrense miljøskadene.

Tar håndtering av uønskede utslipp på alvor

Heldigvis er min erfaring at oljeindustrien tar beredskap og håndtering av uønskede utslipp på alvor, noe aktiviteten til Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (Nofo) også viser.

Gjennom det arbeidet som operatørselskapet for Goliatfeltet utenfor Finnmarkskysten har gjennomført, kan jeg konstantere at oljevernberedskapen er styrket i et sårbart område. Samarbeidet mellom næringsinteresser og oss som ivaretar miljøberedskapen har styrket den totale beskyttelsen av kysten.

Økt trafikk gir økt risiko

Men med mer aktivitet i nord, økes trafikken på sjøen – som igjen gir økt risiko for hendelser som den vi var vitne til nyttårsaften.

Oljeomlasting for skip er også en kjent problemstilling i nord, og uroen for en uønsket hendelse er ikke ubegrunnet. Det er derfor viktig at alle aktører som har en rolle (industrien, myndigheter, miljøorganisasjoner og naboland) kan bidra til at de beredskapsplaner som utarbeides blir så gode som mulig. For å sikre kysten vår er vi avhengig av godt samarbeid mellom folk fra ulike fagområder, språk og kulturer.

Et kaldt politisk klima

I et kaldt politisk klima mellom Russland og andre stater, opplever vi likevel et godt samarbeid med russerne under øvelser, og et ønske om et styrket samarbeid. For et drøyt år siden markerte Norge og Russland 20 års samarbeid om oljevernberedskap og videreføring av avtalen i Kirkenes.

Begge land uttalte at det gode samarbeidet vil være helt avgjørende for utfallet, dersom vi skulle få et stort oljeutslipp i nordområdene. At verken Russland eller Norge kan klare dette alene.

Viktig med medspillere

Likeså er miljøorganisasjoner som WWF viktige medspillere og konstruktive kritikere for en ren kyst.

Til nå har vi vært spart for en alvorlig hendelse som innebærer søk og redning og opprydning etter akutt forurensing i Arktisk. Dersom en slik skulle inntreffe i havområdene utenfor Svalbard, er problemstillingene annerledes enn om det skjer lenger sør. Mørke, kulde, is, logistikkutfordringer, manglende overvåking og kommunikasjonsmuligheter er viktige stikkord.

Jeg ser fram til Arctic Frontiers konferansen i Tromsø. Her kan viktige problemstillinger bli belyst med en genuin interesse for løsninger fra alle parter. Vi trenger et bredt engasjement også utover de som deltar.