Frykter dyrere og dårligere ferjetilbud

Av: Pressemelding | Publisert: 24. May 2016 | Kategori: Havn

Frykter dyrere og dårligere ferjetilbud

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen / Foto: Statens vegvesen

Ferjeselskapene Torghatten og Fjord 1 bør ikke få anledning til å slå seg sammen, skriver vegdirektør Terje Moe Gustavsen i denne kronikken.

Et salg av Fjord 1 til Torghatten kan føre til et dårligere og dyrere ferjetilbud i store deler av Norge. Derfor går Statens vegvesen mot oppkjøpet.

Nei til sammenslåingen

I vår høringsuttalelse ber vi Konkurransetilsynet si nei til sammenslåingen av de to ferjeselskapene. Vegvesenets begrunnelse kan oppsummeres slik:

En sammenslutning mellom Torghatten og Fjord1 vil, slik Statens vegvesen ser det, svekke konkurransen betydelig i det norske ferjemarkedet. Fjord1 og Torghatten opererer innen de fleste ferjesegmenter. Blir selskapene slått sammen vil den nye sammenslutningen kontrollere i overkant av 60 prosent av hele ferjeflåten i Norge målt i antall fartøy.

Lenge vært bekymret for utviklingen i ferjemarkedet

En så stor og dominerende aktør vil kunne få en så mektig og dominerende markedsposisjon at den sunne og normale konkurransen samfunnet er tjent med kan stå i fare.

I Statens vegvesen har vi lenge før denne sammenslutningen kom på tale vært bekymret for utviklingen i ferjemarkedet. Per i dag er det relativt få tilbydere av ferjetjenester i Norge. Vi har nå fire store aktører som dominerer markedet med 99 prosent av omsetningen: Norled, Boreal, Torghatten og Fjord1. Det er åpenbart at en sammenslåing mellom to av disse selskapene vil føre til enda større markedskonsentrasjon.

Få tegn på utnyttelse av markedsmakt

En situasjon der man har få tilbydere i et marked, kan fort føre til at leverandørene får uforholdsmessig stor makt over markedet. Med andre ord, det er tvilsomt om betingelsene som oppnås i et marked med få tilbydere vil være tilsvarende som i et marked med god konkurranse.

Jeg understreker samtidig at det har vært få tydelige tegn på utnyttelse av markedsmakt i det norske ferjemarkedet til nå. Blant annet kan den nedadgående trenden i ferjerederienes driftsmarginer mellom 2010 og 2013 tyde på tøffere konkurranse. Det er imidlertid tegn til forbedrede driftsmarginer, noe som kan tyde på økt lønnsomhet som følge av at de mest ulønnsomme kontraktene fra første anbudsperiode utgår og nye kontrakter starter opp.

Færre tilbydere i markedet

Vi mener det er grunn til bekymring. Riktig prising av en tjeneste henger ofte sammen med at det er et visst antall tilbydere på banen. Noen ganger kan man oppnå priser som reflekterer virksom konkurranse selv om bare én leverer tilbud. Men dette vil normalt avhenge av at tilbyderen forventer at også en eller flere konkurrenter skal levere sine tilbud.

Ved at Torghatten og Fjord1 slår seg sammen, blir det altså færre tilbydere i markedet, og videre mindre grunn til å forvente konkurrerende tilbud. Med god tilgang på kapital og en stor eksisterende flåte vil også sammenslutningen Torghatten og Fjord1 har gode muligheter til å vinne nye anbud.

Kundene må til syvende og sist betale prisen

Fra 2010 til 2015 har utgiftene for statens kjøp av riksvegferjetjenester økt med 60 prosent i faste priser. Frem mot 2030 er anslaget at utgiftene vil øke med ytterligere 50 prosent. Økte kostnader kan ofte forklares av andre forhold enn markedsmakt, blant annet som følge av økte lønnskostnader, dyrere drivstoff, nye myndighetskrav, samt av lengre åpningstider og økt ferjekapasitet i nye kontrakter.

Jeg mener det vil være synd om vi setter oss i en situasjon der utgiftene øker ytterligere på grunn av at vi får et marked som ikke fungerer slik det burde. Hvis det viser seg at vi må bruke større deler av bevilgningene til ferjedrift til å dekke inn unødvendig dyre tjenester fra ferjeselskapene, vil det til syvende og sist være kundene som må betale prisen gjennom et dårligere ferjetilbud.