Stor optimisme for utvikling av Bodø

Av: Eirik Iveland | Publisert: 22. May 2017 | Kategori: Flyplass

Stor optimisme for utvikling av Bodø

Illustrasjon: Bodø kommune

Kampflybasen flyttes til Ørland og Bodø lufthavn trenger ny rullebane. Samtidig har kommunen behov for mer areal til boliger og næringsliv. Ved å flytte flyplassen en snau kilometer utløses et enormt potensiale for utvikling av byen.

Bodø har hatt jevn vekst i over 50 år. Kommunen regner med å passere 70 000 innbyggere innen 2040. Og siden man uansett må flytte på rullebanen, hvorfor ikke gjøre det skikkelig?

Utgangspunktet

– For å håndtere veksten er det viktig at vi legger til rette både for å skape arbeidsplasser og for at innbyggerne skal få sosiale tjenester og muligheter til utdanning, sier ordfører Ida Maria Pinnerød i Bodø kommune.

– Folk trives i Bodø, mange ønsker å komme hit. Innvandring vil være en stor del, og så oppfordrer vi gjerne bodøværingene til å lage flere bodøværinger, sier hun.

Vi ønsker at det vi gjør skal være til nytte for nasjonen

Bodø kommune engasjerte Asplan Viak og Nordic – Office of Architecture for å se på muligheter og konsekvenser ved å flytte flyplassen helt ut til sjøkanten og utnytte dagens flyplassarealer til byutvikling.

– Et problem er at det ikke er plass til å ta unna veksten på halvøya slik flyplassen ligger i dag, sier sivilarkitekt plan og urbanisme Petter Christensen i Asplan Viak.

De skulle utarbeide alternativer for byutvikling frem til år 2065. Alternativ 0 er i prinsippet å parallellforskyve rullebanen 80 meter, noe Christensen mener er kortsiktig.

– Forsvarets områder på sydsiden av flyplassen er på grunn av støy ikke egnet for boliger. Da man heller ikke vil røre markagrensen ville byutvidelse måtte skje innover fjorden mot Tverrlandet og Fauske. En slik langstrakt urbanisering er ikke forenelig med målsettinger om redusert bilbruk, sier han.

Alternativ 1 vil flytte rullebanen 900 m sør-øst helt mot vannkanten, noe som frigjør et område på størrelse med Fornebu.

Flyplass - Ordfører Ida Maria Pinnerød og Bodø kommune vil legger forholdene til rette for stor vekst. Foto: Bodø kommune

Ordfører Ida Maria Pinnerød og Bodø kommune vil legger forholdene til rette for stor vekst. Foto: Bodø kommune

– Her er det store muligheter til boligbygging og næringsutvikling, sier Daniel Bjarmann-Simonsen, prosjektleder for Bodø kommunes satsing Ny by-Ny flyplass.

– Det gir også potensielle inntekter som er med på å finansiere utbyggingen av den nye flyplassen, sier han.

Innflygning over sjø

Rullebanen er nylig vedlikeholdt, og skal kunne holde i 8-10 år. Den nye blir – som den gamle – dimensjonert for ta ned langtrekkende fly. Og det legges til rette for at den eventuelt kan forlenges på et senere tidspunkt. Ny lufthavn, inkludert banesystem, navigasjonsanlegg, terminalbygg og nødvendige driftsfasiliteter for Avinor er anslått å koste mellom 4,5 og 5,0 milliarder kroner.

– Som regel kan Avinor finansiere flyplassprosjekter over eget budsjett, men her trenger vi en vesentlig bevilgning over NTP, sier konserndirektør strategi og utvikling Jon Sjølander i Avinor.

Miljøforurensninger i bakken forutsettes dekket av Forsvaret. Det har vært utfordrende i planarbeidet å ikke vite hvilke planer Forsvaret har for Bodø.

– Dette skal utredes i løpet av 2017. Vi har satt av et område til militære formål, og foreløpig har Forsvaret sagt seg fornøyd med dette, sier Sjølander.

Alt ligger til rette for at dette blir den beste operative flyplassen i Avinor-systemet

Ofte vil geografiske og andre forhold komplisere arbeidet med å opprettholde stor punktlighet. Den nye rullebanen skal vris 8° mot øst-vest, slik at innflygningen for det meste skjer over sjø.

Det vil gi muligheter til å skape et innovativt og effektivt lufthavnkonsept med svært gode flyoperative forutsetninger.

– Det vil gi en betydelig reduksjon av flystøyen i byen. Alt ligger til rette for at dette blir den beste operative flyplassen i Avinor-systemet, sier Sjølander.

– Vi vil også teste ut state-of-the-art teknologi som senere kan brukes ved andre flyplasser, forteller han.

Transport hub

Pinnerød peker på at Bodø kan bli et viktig samferdselsknutepunkt med en unik kombinasjon av bane, luft og sjø. Byen er endestasjon på Nordlandsbanen, og med 1,7 millioner passasjerer per år er Bodø Lufthavn den største transfer- og transittflyplassen i Norge, nest etter Gardermoen.

– Nordland er et industrifylke og eksport er viktig. Dessuten ligger vi midt i verdens matfat. Hvert 10. laksemåltid som spises verden over er laget på fisk fra Norland fylke, forteller Pinnerød.

– Ved å flytte flystripa får kommunen frigjort areal for en dyphavnskai i tilknytning til eksisterende næringsområder. Det er langt frem før den er klar, men vi planlegger ikke bare for morgendagen, men for flere generasjoner fremover, sier hun.

Flyplass - – Samfunnsøkonomisk er dette et veldig fornuftig prosjekt, sier konserndirektør Jon Sjølander i Avinor. Foto Avinor

– Samfunnsøkonomisk er dette et veldig fornuftig prosjekt, sier konserndirektør Jon Sjølander i Avinor. Foto Avinor

I 2016 vant Bodø Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Men den attraktive byen i nord hviler ikke på laurbærene av den grunn. Framtidsvisjonen er å utvikle «Verdens smarteste by».

– Nå planlegger vi en halv by fra bunnen av, og vi ønsker å gjøre det så smart som mulig. Klima og folkehelse vil være en del av byutviklingen, sier Pinnerød.

Eksport av teknologi

Bodø er langt fremme på digitalisering. Et eksempel er Opscom Systems AS som startet virksomheten med oppdrag for den militære flyplassen. I dag utvikler de løsninger for drift, kvalitet og sikkerhetsstyring for flyplasser, flyselskap og andre luftfartsrelaterte virksomheter i 9 land.

Et problem er at det ikke er plass til å ta unna veksten på halvøya slik flyplassen ligger i dag

Et annet er DIPS ASA som utviklet elektroniske pasientjournaler for Nordlandssykehuset. Selskapet har nå avtale med tre av fire regionale helseforetak, og to av tre norske legekontorer bruker samhandlingsløsninger fra DIPS.

Prosjektet Ny by-Ny flyplass er med i ZEN (Zero Emission Neighbourhoods). Bjarmann-Simonsen mener det i randsonen av forskningsprogrammet kan skapes nye bedrifter og arbeidsplasser.

– Korte avstander gjør at vi kan prøve ut autonom transport mellom sentrum, havna, flyplassen og byens største handelssentrum City Nord. Og Bodø ligger i et værskille, det gir gode muligheter for å teste ut kjøretøyene i ekstreme værforhold, sier han.

– Med autonom transport vil et overordnet flåtestyringssystem være nødvendig – og det kan utvikles her i Bodø. Vi har store ambisjoner for utvikling av Bodø. Men vi ønsker også at det vi gjør skal være til nytte for nasjonen, sier Bjarmann-Simonsen.

– Smart teknologi vil være bra for byens innbyggere, men miljøgevinsten av prosjektene blir for liten hvis den bare utnyttes i Bodø. Kompetansen må eksporteres og implementeres andre steder i verden også, sier han.

– En slik utvikling koster naturligvis noe, men ser man på kost-nytte er dette et samfunnsøkonomisk fornuftig prosjekt, sier Pinnerød.