Historiske endringer i Jernbaneverket

Av: Pressemelding | Publisert: 30. Oct 2015 | Kategori: Bane

Historiske endringer i Jernbaneverket

Med opprettelsen av ny signalvakt i Asker blir den maksimale utrykningstiden i Oslo redusert med 30 minutter i rushtiden, sier infrastrukturdirektør Gorm Frimannslund / Foto: Brian Cliff Olguin

Jernbaneverket gjennomgår i disse dager historiske endringer som griper direkte inn i hverdagen til 2450 ansatte i infrastrukturdivisjonen.

Bane - Gorm Frimannslund er opptatt av å skape en nøyaktighetskultur. Her studerer han et pågående arbeid i pilotprosjektet Lean på Lillestrøm / Foto: Jernbaneverket

Gorm Frimannslund er opptatt av å skape en nøyaktighetskultur. Her studerer han et pågående arbeid i pilotprosjektet Lean på Lillestrøm / Foto: Jernbaneverket

Bedre infrastruktur

Infrastrukturdivisjonen i Jernbaneverket skal bli mer effektivt og bedre organisert. Det investeres i ny maskinpark, digitale arbeidsverktøy, kompetansehevende tiltak og IKT-systemer som sikrer at drifts- og vedlikeholdsoppgaver gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale forskrifter, sier infrastrukturdirektør Gorm Frimannslund i Jernbaneverket. 

Og det haster med å gjennomføre tiltakene. Vedlikeholdsetterslepet er allerede på 18 milliarder kroner. Dette skal gradvis reduseres.

Også organisasjonsstrukturen i norsk jernbane er satt under lupen. Ett kjernespørsmål er hvilke drifts- og vedlikeholdsoppgaver Jernbaneverket skal være dimensjonert for å håndtere og hvilke oppgaver som skal utføres av eksterne jernbanetekniske leverandører. 

Rette feil og lære opp

Jernbaneverkets strategi er å ha beredskap for å rette feil og i tillegg ta seg av opplæring innenfor jernbanefagene. Restkapasiteten skal benyttes til tilstandskontroll, vinterberedskap og andre driftsoppgaver. Maskinparken skal i all hovedsak være dimensjonert for å ivareta disse behovene. 

Bane - Gamle og nye tegninger i skjønn forening. Alt skal gjennomgås. Foto: Lena Knutli / Jernbaneverket

Gamle og nye tegninger i skjønn forening. Alt skal gjennomgås. Foto: Lena Knutli / Jernbaneverket

 – Kravene til egenproduksjon er styrende for hvordan vi organiserer driften. Dette gjør at vi nå legger ned en rekke stasjoneringssteder. De nye driftsbasene blir plassert der trafikkbelastningen er stor, og skal bidra til hurtig responstid i begge retninger på de ulike jernbanestrekningene. 

– I all hovedsak skal alle faggrupper være samlokalisert og inngå i en felles beredskap. Alle arbeidsoppgaver skal planlegges og prioriteres av ledelsen på stedet. Vi satser mye på kompetansehevende tiltak slik at flere medarbeidere kan utføre oppgaver innenfor andre fagområder enn det de gjør i dag, forteller Frimannslund.  

Økt kjøp fra leverandører

Jernbaneverket skal i all hovedsak kjøpe de tjenestene som kreves til bygging og fornyelse av jernbanen. I 2014 kjøpte Jernbaneverket varer og tjenester for om lag 13,2 milliarder kroner. Dette forventes å øke i takt med økte bevilgninger.

 – For leverandørene er det viktig å vite hvilke oppgaver Jernbaneverket skal være dimensjonert for å utføre internt. Vår strategi er at egenproduksjonen gradvis skal reduseres. For å kunne opprettholde produksjonen og redusere vedlikeholdsetterslepet, er vi imidlertid avhengig av et bærekraftig marked for jernbanetekniske tjenester. 

Bane - Peder Kanestrøm og Bjørg-Inger Pedersen på ­Marienborg i Trondheim har en stor jobb foran seg: De skal sørge for å gjøre alle oppdaterte tegninger tilgjengelige for alle som trenger dem. Foto: Lena Knutli/Jernbaneverket

Peder Kanestrøm og Bjørg-Inger Pedersen på ­Marienborg i Trondheim har en stor jobb foran seg: De skal sørge for å gjøre alle oppdaterte tegninger tilgjengelige for alle som trenger dem. Foto: Lena Knutli/Jernbaneverket

– En forutsetning for en slik utvikling, er stabile budsjetter. I dag mottar vi bevilgninger for ett år, og venter med å utlyse kontraktene til budsjettene er vedtatt. En konsentrasjon av utlysningene gir dårlig flyt i arbeidet for leverandørene, noe som kan resultere i svekket konkurranse, svakere kvalitet i tilbudene og færre tilbud. Derfor ønsker vi flerårige avtaler for gjentagende vedlikeholdsaktiviteter, samt mulighet til å utlyse prioriterte oppdrag før endelig budsjettramme er vedtatt. Vi må bli flinkere til å gi markedet informasjon om kommende oppdrag, slik at vi bedre utnytter den faglige kapasiteten og oppnår høyere kvalitet på arbeidet, sier Frimannslund.

Les mer om saken her.